C

Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp
C
C

C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Bokstaven er en konsonant. På norsk heter den «se».

Historie

Den latinske bokstaven C har sin bakgrunn i det greske tegnet gamma og kom til det latinske alfabetet gjennom eldre greske og etruskiske alfabetformer. I tidlig latin kunne tegnet brukes for både /k/ og /g/. Etter at bokstaven G ble utviklet som en modifisert form av C, ble C brukt for lyden /k/, mens G ble brukt for /g/.

Uttale

Uttalen av c varierer mellom ulike ord. I norsk uttales c som [s] foran i, y, æ og ø, og med få unntak også foran e. Foran a, o og u og foran konsonanter, unntatt h, uttales den som [k]. Når den etterfølges av h uttales det som [tsj].

Bokstaven forekommer hovedsakelig i lånord og egennavn i norsk. I mange fremmedord har skrivemåten blitt fornorsket ved at c er erstattet med s eller k.

I klassisk latin representerte c lyden /k/. Navn som Cicero og Caesar ble derfor uttalt med k-lyd. Det norske ordet keiser er via norrønt og middelnedertysk avledet av latin Caesar, som opprinnelig var et tilnavn til Julius Cæsar.

I flere språk som har utviklet seg fra latin, har uttalen av c foran fremre vokaler senere endret seg. Dette har gitt opphav til skillet mellom uttalen foran forskjellige vokaler.

I blant annet fransk og portugisisk brukes cedille i bokstaven ç for å vise at c skal uttales [s] foran a, o eller u, der en vanlig c ellers normalt ville blitt uttalt [k].

I tyrkisk representerer c den stemte affrikaten [d͡ʒ], omtrent som lyden skrevet j i det engelske ordet jam. Bokstaven ç representerer den tilsvarende ustemte lyden [t͡ʃ], omtrent som engelsk ch i church. I indonesisk og malay uttales c allitd som tsj.

Koder for datamaskinen

Tegnsettstor Cliten c
UnicodeU+0043U+0063
ASCII6799
Binært0100001101100011

Alternative representasjoner av C

«Caesar» og «Charlie» er kodeordene for bokstaven C i henholdsvis det norske og det internasjonale bokstaveringsalfabetet. Se kodeordene i flere språk nedenfor.

Kodeord for C i andre språk
KodeordOmrådeSpråkKommentar
«Charlie»internasjonalt
«Caesar»Norges flagg Norgenorsk
«Cecilie»Danmarks flagg Danmarkdansk
«Cesar»Sveriges flagg Sverigesvensk
«Celsius»Finlands flagg Finlandfinsk
«César»Belgias flagg Belgiafransk
«Célestin»Frankrikes flagg Frankrikefransk
«Como»Italias flagg Italiaitaliensk
«Cornelis»Nederlands flagg Nederlandnederlandsk
«Carolina»Belgias flagg Belgiaflamsk
«Cezary»Polens flagg Polenpolsk
«Coimbra»Portugals flagg Portugalportugisisk
«Charles»Québecs flagg Québecfransk
«Constantin»Romanias flagg Romaniarumensk
«Carmen»Spanias flagg Spaniaspansk
«Cécile»Sveits’ flagg Sveitsfransk
«Cyril»Tsjekkias flagg Tsjekkiatsjekkisk
«Cäsar»Tysklands flagg TysklandtyskBokstaveringsalfabetet fram til 2022.
«Chemnitz»Tysklands flagg TysklandtyskDet formelle bokstaveringsalfabetet i den nye revisjonen fra 2022.
«Cäsar»Tysklands flagg TysklandtyskDet uformelle bokstaveringsalfabetet i den nye revisjonen fra 2022.
«Cäsar»Østerrikes flagg Østerriketysk

Se også

Referanser

  1. 1 2 «c». Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 9. november 2026.
  2. 1 2 Rex E. Wallace (2011). James Clackson, red. «The Latin Alphabet and Orthography» (PDF). A Companion to the Latin Language. Wiley-Blackwell. Besøkt 9. november 2026.
  3. ↑ «Ord med c og x». Språkrådet. Besøkt 9. november 2026.
  4. ↑ «keiser». Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Besøkt 9. november 2026.
  5. ↑ «C, Ç and J». Elon.io Turkish Grammar (på engelsk). Besøkt 9. november 2026.
  6. 1 2 3 4 5 6 7 8 «Bokstaveringsalfabet.se» (på svensk). Besøkt 4. november 2026.
  7. ↑ «Vilka namn använder man när man bokstaverar på svenska?». Frågelådan i svenska (på svensk). Institutet för språk och folkminnen. Besøkt 4. november 2026.
  8. ↑ «Aakkosnimet». Kielitoimiston ohjepankki (på finsk). Besøkt 4. november 2026.
  9. ↑ Beatrice Leclercq. «Buchstabiertafel: Namen und Begriffe auf Französisch buchstabieren». experto.de (på tysk). Besøkt 4. november 2026.
  10. 1 2 «Telefoonalfabet: A van Anna / Arthur / Alfa» (på nederlandsk). Genootschap Onze Taal. Besøkt 4. november 2026.
  11. ↑ «Literowanie». Radioszynka (på polsk). 28. januar 2024. Besøkt 4. november 2026.
  12. ↑ «Code d’épellation : liste et emploi» (på fransk). Office québécois de la langue française. Besøkt 4. november 2026.
  13. ↑ John W. Alcorn (2013). Radiotelegraph & Radiotelephone Codes, Prowords and Abbreviations. Lulu.com. s. 83. ISBN 9781863844246.
  14. ↑ Beatrice Leclercq. «Buchstabiertafel: Namen und Begriffe auf Französisch buchstabieren». experto.de (på tysk). Besøkt 4. november 2026.
  15. ↑ «Vyhláška č. 155/2005 Sb.». Zákony pro lidi (på tsjekkisk). 19. april 2005. Besøkt 4. november 2026.
  16. 1 2 «Von Aachen bis Zwickau» (på tysk). DIN. 13. mai 2022. Besøkt 4. november 2026.
  17. ↑ «ÖNORM A 1081» (PDF) (på tysk). Besøkt 4. november 2026.

Eksterne lenker