I

«ı» omdirigeres hit som følge av at I er dens majuskel. Se I (med og uten prikk).

I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet. I det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er i tegnet til trang fremre urunda vokal, og dette er den lyden bokstaven oftest representerer i ulike språks ortografier.


Historikk

Bokstaven I har kommet fra fønikisk. Bokstaven kalles jodh på semittisk, og tilsvarer J, og iota på gresk som tilsvarer vokalen I. På latin og gresk brukte en ikke prikk over i-en, men dette diakritiske tegnet oppstod som en strek for å skille den lange i-lyden fra den korte j-lyden. På 1300-tallet ble streken over tegnet skrevet som en prikk.

Koder for datamaskinen

Tegnsettstor Iliten i
UnicodeU+0049U+0069
ASCII73105
Binært0100100101101001

Alternative representasjoner av I

Bruk

Referanser

  1. 1 2 Rosbach, Johan Hammond (1921-2004) (1997). Polydoras bok: etymologi : kunnskap og kuriositeter. Oslo: Pax. s. 54. ISBN 8253018622.
  2. ↑ Tryti, Ivar (1923-2004) (1997). Språkets ville vekster: metaforer og kuriositeter. [Oslo]: Aschehoug. s. 73. ISBN 8203222153.
  3. ↑ I - bokstav i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. mai 2020 fra https://snl.no/I_-_bokstav
  4. ↑ UNECE. Distinguishing sings used on vehicles in international traffic. Besøkt 25. januar 2016. (en)


Eksterne lenker