Caersws

Caersws
Caersŵs
Kirken i Caersws.
Foto: Its snowing in East Asia
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Powys
Bevart grevskap:Powys
StatusLandsby (village)
Areal4 472,84 hektar
Befolkning1 537 (2021)
Bef.tetthet0,34 innb./hektar

Caersws
52°31′17″N 3°25′21″V
Caersws på Commons

Caersws er en landsby og et samfunn ved elven Severn, i det walisiske hovedområdet Powys; det lå tidligere i det tradisjonelle grevskapet Montgomeryshire. Landsbyen er lokalisert 8 km vest for Newtown, halvveis mellom Aberystwyth og Shrewsbury. Ved folketellingen i 2011 hadde samfunnet en befolkning på 1586 – et tall som også omfatter bosetningene Clatter, Llanwnnog og Pontdolgoch; selve landsbyen hadde på denne tiden en befolkning på litt over 800. Caersws hadde 1 537 innbyggere i 2021.

Etymologi

Hovedgaten i Cearsws med matbutikk og bensinstasjon, 2010

Navnet er avledet fra de walisiske stedsnavnelementene Caer- og Sŵs. «Caer» oversettes til «borg/befestning» og refererer sannsynligvis til den romerske bosetningen. Avledningen av det andre elementet er mindre sikker.

Thomas Pennant og senere forfattere har bemerket at borgen var avslutningen på den romerske veien fra Chester (via Meifod), navnet på veien var Sarn Swsan eller Sarn Swsog, og det antas at byen og veien deler samme etymologi. Betydningen av Swsan/Swsog er igjen usikker, men to lokale tradisjoner hevder at dette er et personnavn, enten på en dronning Swswen (et navn eller tittel som kan oversettes til «Det velsignede/Ekte kyss»), en keltisk leder som sies å ha utkjempet et slag i nærheten rundt tiden for den romerske okkupasjonen, som Oliver Mathews på 1600-tallet ble knyttet til den legendariske dronningen Estrildis, En annen teori eller spekulasjon tidlig på 1800-tallet er at det er oppkalt etter en romersk løytnant «Hesus».

Videre bemerket lingvisten John Rhys at den walisiske dialekten i Midt-Wales (Y Bowyseg) var nærmere det galliske språket på det europeiske kontinentet enn hos deres walisiske naboene, og konkluderte med at området hadde før-romerske bånd til Gallia. Han teoretiserte at det kunne tyde på en kobling mellom Caersŵs og den keltiske guddommen Esus som ble æret av de galliske stammene parisiere (Parisii) og treveriere (Treverii).

Historie

Stedet for den første romerske leiren ved Caersws. Den andre lå under dagens landsby.

Det var to romerske festningsverk eller befestede militære leirer (latin: castra) i Caersws under den romerske okkupasjonen av Wales. Disse garnisonene var utplassert mellom 200- og 400-tallet da denne delen av Wales av den romerske provinsen Britannia Superior. En gjenværende del av en romersk vei ligger vest for leirene.

Den første leiren ble bygget mellom 43 og 84 e.Kr., lokalisert ved en sving til elven Severn ved Llwyn-y-Brain, 1,21 km øst for den nåværende landsbyen Caersws. Borgen, som var mye større enn andre befestninger det romerske felttoget av denne typen, ble bygget av jord og tømmer. Rundt år 78 e.Kr., etter hvert som erobringen av romersk Wales var blitt konsolidert, ble felttogleiren erstattet av et permanent firkantet borg for romerske hjelpetropper. Den var mindre enn enn den første, og bygget nærmere samløpet av elvene Carno og Severn, og var lokalisert under den nåværende landsbyen Caersws.

Det har vært gjort akademiske anstrengelser å knytte disse to romerske leirene til skriftlige kilder, om enn preget av gjetninger og spekulasjoner. Selv om den omtalte Mediolanum i Itinerarium Antonini senere har blitt identifisert borgen i den engelske byen Whitchurch i Shropshire, har Caersws noen ganger identifisert som Mediolanum blant den keltiske stammen ordovikere i Wales som ble beskrevet av den greske geografen Klaudios Ptolemaios i hans geografiske verk, selv om andre argumenterer for Llanfyllin eller Meifod. Videre kan dette andre Mediolanum være identisk med eller forskjellig fra "Mediomanum" (bokstavelig «Sentral hånd») nevnt av Kosmografien fra Ravenna.

Historiske bygninger

Maesmawr Hall

St. Gwynog-kirken stammer fra 1400-tallet og ble restaurert i 1863. Den har et lektorium og et loft fra 1400-tallet som Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales beskriver som «eksepsjonell; den best bevarte av tretti kjente bygninger i grevskapet».

Maesmawr Hall, et historisk hus i bindingsverk sørøst for landsbyen, ble bygget tidlig på 1800-tallet og er en verneverdig bygning. Det drives nå som et hotell. En lang allé nærmer seg forsiden av eiendommen fra sør.

Transport

Caersws jernbanestasjon er et stopp på jernbanelinjen Cambrian Line. Selskapet Transport for Wales Rail driver tjenester mellom Aberystwyth/Pwllheli, Shrewsbury og jernbanestasjonen Birmingham International.

Fotnoter

  1. ↑ walisisk: Caersŵs

Referanser

  1. ↑ https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000259.
  2. 1 2 "Parish Profiles"; besøksdato: 5. august 2024; utgiver: Office for National Statistics; publisert i: folketelling i Storbritannia 2021.
  3. ↑ Community population 2011. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
  4. ↑ «Local Area Report for Caersws Built-up area (based on 2011 Census)», Nomis - Official Labour Market Statistics.
  5. ↑ Morris, Rupert, red. (1911): Parochialia. Archaeologia Cambrensis. Vol. 3. London: Cambrian Archaeological Association. s. 99. hdl:2027/uc1.b3812192.
  6. ↑ Eddowes, John (1832): The History of Wales; Written originally in British by Caradoc of Llancarvan; Translated into English by Dr. Powell. Shrewsbury. s. 283–284.
  7. ↑ Knight, C. (1839): The Penny Cyclopædia of the Society for the Diffusion of Useful Knowledge (Bind 15). London. s. 363.
  8. ↑ Lewis, Samuel (1840): A Topographical Dictionary of Wales: Comprising the Several Counties, Cities, Boroughs, Corporate and Market Towns, Parishes, Chapelries, and Townships, with Historical and Statistical Descriptions (Bind 1) (2. utg.). London.
  9. ↑ Rhys J. & Brynmor-Jones D. (1901): The Welsh People. London: Unwin. s. 19–21. Omtale (PDF).
  10. ↑ Williams, E.W. (30. april 2015): J.E.Lloyd and his intellectual legacy; the tribes of Wales reconsidered (PDF), National Library of Wales Journal: 203.
  11. ↑ Caersws Roman road: A Scheduled Monument in Caersws (Caersŵs), Powys", Aancientmonuments.uk.
  12. ↑ Caersws Roman Forts on the Roman Britain
  13. 1 2 Roman Britain Organisation: «Mediomanum?», Roman Britain. Arkivert fra originalen den 1. april 2007.
  14. 1 2 Williams, Robert (1870): A History of the Parish of Llanfyllin, Collections Historical & Archaeological Relating to Montgomeryshire, Vol. III, London: J. Russell Smith, s. 59.
  15. ↑ St Gwynog's Church, Llanwnog (146172), Coflein. RCAHMW.
  16. ↑ Cadw: Maesmawr Hall (Grade II*) (7572), National Historic Assets of Wales.
  17. ↑ Collections Historical and Archeological Relating to Montgomeryshire and its Borders. 1884. s. 152.
  18. ↑ «Timetables», Transport for Wales Rail. 15. desember 2024.

Eksterne lenker