| Carl Aage Hilbert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mars 1899 København | ||
| Død | 17. okt. 1953 København | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, offentlig tjenesteperson, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Ridder av Dannebrog (1937) Dannebrogsmann (1946) | ||
Carl Aage Hilbert (1899–1953) var en dansk embetsmann. Han var amtmann på Færøyene fra 1936 til 1945, senere landsretts- og høyesterettsdommer.
Han kom fra en embetsmannsfamilie og vokste opp på Vesterbro i København.
Han tok sin juridiske embetseksamen i 1921 og arbeidet en del år ved Justitsministeriet. Fra 1930 til 1936 var han konstituert som dommer i straffesaker.
I 1936 tiltrådte han som amtmann på Færøyene. Øysamfunnet var rammet av økonomiske kriseår og innskrenkninger i fiskeriene. De politiske motsetningene i selvstyrespørsmålet hadde blitt svært tilspisset.
I april 1940 ble Danmark angrepet av Tyskland. Hilbert ivaretok danske sivile myndigheters interesser så lenge Færøyene var avskåret fra resten av Danmark. Færøyene lot seg besette av Storbritannia, som på sin side unngikk å blande seg inn i forholdet mellom Færøyene og Danmark. Amtmann Hilbert og Landsnevndin ledet den sivile administrasjonen, men hadde en høylytt selvstyreopposisjon i Lagtinget. Hilbert måtte samtidig forholde seg lojal til den danske regjeringen, som var bundet av «samarbeidspolitikken». Hilbert gikk av som amtmann etter frigjøringen.
Hilbert fikk en sentral rolle i danske myndigheters inndragning av tysk eiendom i Danmark etter krigen. Han ble utnevnt til dommer ved Østre Landsret i 1947 og til dommer ved Højesteret i 1952. Høsten 1953 døde han av en blodpropp.