


Castervinkel er styreaksens vinkelforskyvning fra den vertikale aksen sett fra siden av et kjøretøy (sykkel, motorsykkel, bil). Det er en tenkt linje, som på kjøretøy med spindelbolt går gjennom midten av spindelbolten, mens på hjuloppheng med doble kuleledd går linjen gjennom midten av det øvre kuleleddet til midten av det nedre kuleleddet.
Caster får et hjul til å justere seg i etter kjøreretningen, og kan oppnås enten ved casterforskyvning (caster displacement) eller castervinkel (caster angle). Forskyvning flytter rattets styreakse foran hjulets rotasjonsakse, lik som styrehjulene på en handlevogn. Castervinkel flytter styreaksen fra vertikalt.
I racingoppsett kan castervinkelen justeres for å optimere styringens karakteristikker for en bestemt bane og forhold.
Styreaksen er vinklet slik at en linje trukket gjennom den skjærer med vegoverflaten litt foran midten av dekkets kontaktflate mot vegen med en avstand som kalles slep (trail). Hensikten med dette er å gi styringen en viss grad av selvsentrering, slik at hjulet har en tendens til å følge («slepe») etter styringsaksen. Dette gjør kjøretøyet enklere å kontrollere, og forbedrer retningsstabiliteten (reduserer tendensen til å vandre). For stor castervinkel vil gjøre styringen tyngre og mindre responsiv, selv om store castervinkler brukes i racing for å forbedre økning i cambervinkel (camber gain) i svinger. Castervinkler over 7 grader med radialdekk er vanlig. Servostyring er vanligvis nødvendig for å overvinne jekkeeffekten fra den høye castervinkelen.
Justering av hjulstilling kan noen ganger krever forskjellig caster for venstre og høyre hjul. Dette kalles «kryss-caster» (cross caster), og forskjellen kalles «spredning». «Kryss-camber» kan også brukes, men vanligvis brukes ikke begge samtidig.
Styreaksen (den røde stiplede linjen i diagrammet ovenfor) trenger ikke å gå gjennom midten av hjulet, så caster kan stilles inn uavhengig av slep, som er avstanden mellom der styreaksen skjærer bakken sett fra siden, og punktet loddrett under akslingen.
Både castervinkel og slep (trail) påvirker styringen, men på forskjellige måter: Caster har en tendens til å legge til demping, mens slep gir «følelse» og returevne.
Svingbare hjul på handlevogner og andre trillevogner er et ekstremtilfelle. Systemet er udempet, men stabilt, ettersom hjulet oscillerer rundt den «riktige» banen. Konstruksjonen har relativt høy slep (trail), men ingen caster, hvilket tillater retningsendring med minimal kraft.
I dette tilfellet virker ikke sidekreftene på dekket i midten av kontaktflaten, men på et punkt bak midten. Denne distansen kalles pneumatisk slipp, og varierer med hastighet, last, styrevinkel, underlag, dekktype, dekktrykk og tid. Det kan for eksempel ligge 30 mm bak midten av kontaktflaten.
Når forhjulsopphenget på et kjøretøy stilles inn justeres opphenget slik at hjulene gir en selvsentrerende styring, som påvirker kjøretøyets stabilitet i rett linje. Feil innstilling av hjulene vil medføre at føreren må bevege rattet både inn og ut av hver sving, hvilket gjør det vanskelig å holde en rett linje.
I forbindelse med sykler og motorsykler kan caster og castervinkel bli referert til ved styrerørvinkel, fremløp og slep.[klargjør]