Spindelbolt

En spindelbolt, også kalt styretapp eller kingbolt, er dreiepunktetet i styremekanismen til eldre biler, hestevogner og noen moderne tyngre kjøretøy, og bestemmer den vertikale vinkelen mellom svingeaksen og hjulet (spindelbolthelling eller kingbolthelling) som er en fundamental designparameter i konstruksjon av kjøretøy.

Spindelbolter er ikke lengre brukt i moderne biler. Moderne biler bruker i stedet bærekuler for å forbinde bærearmen(e) med med hjulnavet, og tillater dermed hjulene å svinge samtidig som de beveger seg opp og ned. Likevel designer man typisk fjæringsgeometri ved hjelp av en «virtuell spindelbolt» som går på linje mellom kuleleddenes sentre.

Fremdeles brukes spindelbolter på noen hjuloppheng som skal bære tung last, som for eksempel på enkelte tunge lastebiler. For eksempel produserte Dana en kingpin-versjon av D60-akslingen frem til 1991,^{[trenger referanse]} som har vært brukt i ettermarkedet for terrengkjøring.

Spindelboltens hellingsvinkel

Spindelbolthellingen eller kingbolthellingen er spindelbolten (kingbolten) sin helling inn mot midten når en bil sees forfra eller bakfra, og er en grunnleggende konstruksjonsparameter som har en viktig effekt på styringen. På de fleste biler er spindelbolthellingen ikke justerbar.

Vinkelen gjør at bilen har en tendens til å gå tilbake til å styre rett frem, fordi dette er når kjøretøyet er på sitt laveste punkt. Kjøretøyets masse eller dynamisk vekt under kjøring har derfor en tendens til å dreie hjulet rundt spindelbolten tilbake til utgangsstilling.

Vinkelen påvirker også skrubberadiusen til hjulet, som er avstanden fra senter av dekkets kontaktflate og hvor spindelboltens akse tangerer bakken. Dersom disse to punktene sammenfaller er skrubberadiusen null.

Se også

• Ackermannstyring, geometrisk oppsett av bilstyring for å håndtere forskjellige spordiametre på innvendige og utvendige hjul under svinging
• Bilens hoveddeler, liste over komponenter til biler
• Cambervinkel, kjøretøyets vertikale vinkel mellom hjulet og bakken (i motsetning til spindelbolthelling som er den vertikale vinkelen mellom dreieaksen og hjulet)
• Dobbel triangelarmsfjæring, type uavhengig fjæret hjuloppheng som består av to bevegelige triangelarmer og en styrespindel
• Fjæret masse, del av et kjøretøys totale masse som bæres av hjulopphenget
• Frihetsgrad (mekanikk), antallet uavhengige parametere som definerer et mekanisk system sin konfigurasjon
• Hengverk, sentral vertikal stolpe brukt trekonstruksjoner
• Stiv aksling, mekanisme på et avhengig hjuloppheng brukt for å overføre dreiemoment fra en kraftkilde til hjulene
• Spissing, når hjulene ikke peker parallelt med kjøreretningen: dreid litt innover eller utover

Referanser