Kildebert den adopterte

Kildebert den adopterte
Mynt preget av Kildebert
Fødtca. 650Rediger på Wikidata
Død662Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
FarGrimoald den eldre
Sigibert III (fosterfar)
MorKimnekhild (fostermor)
SøskenVulfetrude
Kildebert den adopterte på Commons
Karolinger–dynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410–426
Klodio 426–447
Merovek 447–458
Kilderik I 458–481
Klodvig I 481–511
  Kildebert I 511–558
  Klotar I 511–561
  Klodomer 511–524
  Teoderik I 511–534
    Teodebert I 534–548
    Teodebald I 548–555
Klotar I 558–561
  Karibert I 561–567
  Kilperik I 561–584
    Klotar II 584–629
  Guntram 561–592
    Childebert II 592–595
    Teoderik II 595–613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561–575
    Childebert II 575–595
    Teodebert II 595–612
    Teoderik II 612–613
    Sigibert II 613
Klotar II 613–629
  Dagobert I 623–629
Dagobert I 629–639
  Charibert II 629–632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639–658
    Klotar III 658–673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673–675
    Teoderik III 675–691
  Sigibert III 634–656
     Kildebert den adopterte      656–661
    Klotar III 661–662
     Childerik II 662–675
     Klodvig III 675–676
     Dagobert II 676–679
Teoderik III 679–691
Klodvig IV 691–695
Childebert III 695–711
Dagobert III 711–715
Chilperik II 715–720
  Klotar IV 717–720
Teoderik IV 721–737
Childerik III 743–751

Kildebert III den adopterte (latin: Childebertus Adoptivus) var en frankisk konge av Austrasia. Han ble konge etter at kong Sigibert III døde i 656. Kildebert var konge fra 656 og til 661.

Familie

Kildebert var sønn av rikshovmesteren Grimoald den eldre. Han var således en barnebarn av Pipin av Landen. Han ble adoptert av kong Sigibert III og dronning Kimnekild.

Liv og virke

Da Sigebert III døde i 656, barberte Grimoald den eldre hodet til Sigiberts sønn Dagobert II ettersom langt hår var symbol på frankiske konger. Deretter ble han sendt avsted til et irskopprettet kloster og utropte etterpå sin egen sønn, Kildebert, til konge.

Grimoald, hans sønn Kildebert og svogeren Ansegisel (som hadde giftet seg med datteren til Pipin av Landen) ble til sist tatt og overlevert til Klodvig II, konge av Neustria, som fikk dem drept. Det er to ulike redegjørelser for Kildeberts død. Enten fanget og henrettet Klodvig og hans hoffmester, Erkinoald, ham i 657, eller så annekterte Klotar III Austrasia i 661, avsatte den unge tronraneren og henrettet dem begge året etter.

Familien dukket opp igjen på den politiske arena med oppkomsten til Ansegisels sønn, Pipin av Herstal.

Referanser

  1. 1 2 La Préhistoire des Capétiens, side(r) 106-108[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Liber Historiæ Francorum 43, MGH SS rer Merov II, s. 316.
  3. ↑ Settipani, Christian (1993): La Préhistoire des Capétiens, Nouvelle histoire généalogique de l'auguste maison de France, bind. 1, ISBN 2-9501509-3-4
  4. ↑ Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship As Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press
  5. ↑ Vincent, R. P.: Histoire fidelle de st Sigisbert: XII roy d'Austrasie et III du nom; avec un abrégé de la vie du roy Dagobert, son fils: le tout tiré des antiquités austrasiennes
  6. ↑ Hoyaux, J. (1948): «Reges criniti: chevelures, tonsures et scalps chez les Mérovingiens» i: Revue belge de philologie et d'histoire 26
  7. ↑ Wallace-Hadrill, J. M. (1962): The Long-Haired Kings and Other Essays, London, s. 154ff.
  8. ↑ Settipani, Christian (1989): Les ancêtres de Charlemagne
  9. ↑ Le Jan, Regne (2001): «Convents, violence and competition for Power in Francia» i: Theuws, France; De Jong, Mayke; van Rhijn, Carine: Topographies of power in the Early Middle Ages. Leeiden: Koninkslijke Brill NV.

Eksterne lenker

Forgjenger  Konge av Austrasia
656–661		 Etterfølger