Teodebald I
| Teodebald I Konge av Austrasia | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 535 | ||
| Død | 555 | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Waldrada | ||
| Far | Teodebert I | ||
| Mor | Deuteria | ||
| Søsken | Berthoara | ||
| Barn | Barnløs | ||
| Nasjonalitet | Frankerriket | ||
| Regjeringstid | 547/548–555 | ||
Teodebald I (fransk: Thibaud eller Théodebald; latin: Theudoaldus; født ca. 535, død 555) var merovingernes konge av Metz og Reims (eller Austrasia, som riket tidvis ble kalt) fra 547 eller 548 til 555. Han var sønn av Teodebert I og Deuteria. Teodebald ble konge som barn da hans far døde, og døde selv barnløs i 555.
Liv og virke
Mindreårig
Teodebald var bare tretten eller fjorten år da han ble konge av Metz i 547 eller 548, og således fortsatt mindreårig Riket ble styrt av en guvernør mens han var mindreårig. Alamannerne, som hadde vært underlagt kongeriket Metz siden hans fars styre, forble lojale.
Han giftet seg en gang rundt 552 med Waldrada, datter til langobardenes kong Wacho og søster av dronning Wisigarde, hans fars andre hustru. Det sikret en allianse med langobardene.
Betydningen av navnet Teodebald er teode = «folk» + bald = «dristig, modig»
Krigen i Italia
Ved sankt Gallus’ død ble Teodebald (eller hans guvernør) blandet inn i etterfølgelsen ved helgens kloster. Cato, Gallus’ etterfølger gjorde personalendringer, og havnet i klammeri med presteskapet, som krevde at Teodebald måtte fjerne ham, men han nektet. Større problemer fikk han med farens besittelser i nordlige Italia. østgoterne anmodet om frankernes støtte da den bysantinske keiser Justinian I sendte en armé under Narses i 552. Som hans far før ham, unngikk Teodebald direkte konfrontasjon med Det bysantinske riket. Det ble likevel reist en frankisk hær på rundt 70 000 menn, ble det hevdet, for å kjempe sammen med østgoterne, ledet av brødrene Leutaris og Buccelin, begge alamannerne. Frankerne tok Parma i besittelse, og Buccelin presset den bysantinske hæren ledet av Fulcaris. Etter at Fulcaris ble drept i 553 plyndret frankerne landet, unntatt kirkene, inntil Leutaris besluttet å dra tilbake til Frankerriket, men hans bror ble værende igjen for å slåss mot østromerne, og ble drept i kamp mot den store bysantinske generalen Narses.
Død
Teodebald hadde fysiske skavanker og var åpenbart svakelig. Hans fysiske helse ble verre til han ble sengeliggende og til sist døde i 555, knapt tjue år gammel. Han døde uten arvinger, og hans grandonkel Klotar I giftet seg straks med hans unge enke, og overtok hans rike. Klotar ble deretter frankernes enekonge.
Referanser
- 1 2 3 La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Peerage person ID p67179.htm#i671786, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65, 69[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 27.
- ↑ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok III, 37.
- ↑ Agathias: Histoires, bok I, III, 6.
- ↑ d'Avenches, Marius (2006): Chronique, a. 548.
- ↑ Agathias Scholastikos: Histoires, bok I, V, 1.
- ↑ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 9.
- ↑ Gobry, Ivan: Clotaire II, collection «Histoire des rois de France», éditions Pygmalion, s. 11.
- ↑ Lebecq, Stéphane (1990): Les origines franques, Ve-IXe siècle, Seuil, Nouvelle histoire de la France médiévale, 1, s. 108-109.
- ↑ Gregorius av Tours: Historia Francorum, bok IV, 6.
- ↑ Agathias: Histoires, bok I, VI, 1.
- ↑ Agathias: Histoires, bok I, IV, 3.
- ↑ Agathias: Histoires, bok I, VII, 3.
- ↑ Agathias: Histoires, bok II, I, 3.
- ↑ Lot, Ferdinand (1948): Naissance de la France, Fayard, s. 52
- ↑ d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, a. 555.
Litteratur
- Gregorius av Tours: Historia Francorum; fransk versjon: Grégoire de Tours; Latouche, Robert, red. (1963): Histoire des Francs, collection «Les Classiques de l'histoire au Moyen Âge, 27-28», Paris: Les Belles Lettres, 2 bind, nyutgivelse i 1995.
- d'Avenches, Marius (2006 ): Chronique, collection «Sources de l'Histoire», éditions Paléo, ISBN 284909207X.
- Agathias Scholastikos, Maraval), Pierre, red. (2007): Histoires, Guerres et malheurs du temps sous Justinien, Paris: Les Belles Lettres, ISBN 2-251339-50-7.