Teodebert II

Teodebert II
Født585Rediger på Wikidata
Død612Rediger på Wikidata
Chalon-sur-Saône
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Bilichildis
Theodechildis
FarChildebert II av Austrasia
MorFaileuba
SøskenTeoderik II
Theodila
BarnMerowech
Emma of Austrasia (kildeforhold: omstridt)
unnamed daugher of Theudebert II
Emma of Austrasia

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410–426
Klodio 426–447
Merovek 447–458
Kilderik I 458–481
Klodvig I 481–511
  Kildebert I 511–558
  Klotar I 511–561
  Klodomer 511–524
  Teoderik I 511–534
    Teodebert I 534–548
    Teodebald I 548–555
Klotar I 558–561
  Karibert I 561–567
  Kilperik I 561–584
    Klotar II 584–629
  Guntram 561–592
    Childebert II 592–595
    Teoderik II 595–613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561–575
    Childebert II 575–595
    Teodebert II 595–612
    Teoderik II 612–613
    Sigibert II 613
Klotar II 613–629
  Dagobert I 623–629
Dagobert I 629–639
  Charibert II 629–632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639–658
    Klotar III 658–673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673–675
    Teoderik III 675–691
  Sigibert III 634–656
     Kildebert den adopterte      656–661
    Klotar III 661–662
     Childerik II 662–675
     Klodvig III 675–676
     Dagobert II 676–679
Teoderik III 679–691
Klodvig IV 691–695
Childebert III 695–711
Dagobert III 711–715
Chilperik II 715–720
  Klotar IV 717–720
Teoderik IV 721–737
Childerik III 743–751

Teodebert II (fransk: Thibert eller Théodebert) (født 586, død 612) var konge av Austrasia (595–612). Sammen med sin yngre bror Teoderik II var han sønn og etterkommer av Childebert II. Etter frankisk skikk delte brødrene farens arv: Teoderik II fikk Austrasia mens broren fikk Burgund. Sammen styrte de to av de frankiske rikene med sin bestemor Brunhilda som regent da de begge var mindreårige da de ble konger. Det tredje riket var Neustria, styrt av deres fetter, Klotar II, som hadde sin mor Fredegund som regent. Som konger var brødrene i strid med hverandre og tidvis hadde felles front mot Klotar II, men da sistnevnte gjorde felles front med Teoderik II ble han beseiret og siden drept sammen med sine sønner.

Liv og virke

Bakgrunn

I 592 døde kong Guntram, konge av Burgund, og som uten arvinger var det hans nevø og adopterte sønn Childebert II, konge av Austrasia, som arvet hans rike. Hans viljesterke mor, Brunhilda, hjalp ham å styre de to rikene. Hennes fiende var Fredegund, mor og regent av Klotar II, konge av Neustria. Det frankiske styret hadde dreiet rundt disse to mektige kvinnene, og som avskydde hverandre med et intenst hat som var drivkraften til flere de politiske handlingene i de frankiske rikene.

Konge av Austrasia

Brunhildas sønn Childebert II døde allerede i 595 mens han fortsatt var kun midten av tjueårene, og Brunhilda anklaget straks Fredegund for å ha vært ansvarlig for å fått ham forgiftet fra avstand. Hun tok kontroll over det todelte riket Austrasia og Burgund hvor hun ble regent for sine to sønnesønner, ni år gamle Teodebert II og åtte år gamle Teoderik II. Etter frankisk skikk delte de sin fars arv, Teodebert ble konge av Austrasia og med hovedstad i Metz mens Teoderik fikk Burgund og med hovedstad i Orléans. Brunhilda ble regent for dem begge. Teodeberts Austrasia innbefattet byene, civitates, Poitiers, Tours, Le Puy-en-Velay, Bordeaux, og Châteaudun, foruten også områdene Champagne, Auvergne, og Alamannia.

I desember 597 døde Fredegund, og hennes sønn Klotar II styrte deretter på egen hånd. To år senere fylte Teodebert tretten år og var da i en lovlig alder til å styre alene. Han kastet ut sin dominerende bestemor Brunhilda fra hoffet til stor jubel fra adelen i Austrasia, og den gamle damen reiste sørover til Burgund. Underveis gikk hun seg bort: «en fattig mann fant henne vandrende alene,» fortalte Fredegars krønike, «og tok henne, på hennes anmodning, til Teoderik som ønsket sin bestemor velkommen og behandlet henne med seremoni.»

Etter hvert havnet den unge kongen under sin bestemors innflytelse, og forholdet mellom brødrene ble vanskelig. I 599 forsøkte Klotar i Neustria, nå blitt femten år, å angripe Austrasia. Klotar beseiret Teodebert ved Sens. Trusselen fra Klotar fikk brødrene til å legge til side sine motsetninger og dannet felles front. Krigen mot Neustria ble gjenopptatt og i 600 møtte Klotar en forent hær fra Austrasia og Burgund, og ble beseiret ved Dormelles i nærheten av Montereau. Klotar ble tvunget til å gå med på en avtale hvor han mistet store områder av sitt rike, alt landet mellom Seinen og Oise ble fordelt mellom brødrene. Teodebert tok landet mellom Seinen og Loire, inkludert grenseområdet mot Bretagne, mens Teoderik mottok resten. Sammen drev de en militær kampanje i Gascogne hvor befolkningen ble underkastet og de innsatte en mann ved navn Genialis som dux, hertug.

Krig med broren

Ved dette tidspunkt var enigheten mellom brødrene over og de gikk til krig mot hverandre som resulterte i Teodeberts nederlag ved Étampes. Klotar grep anledning til å angripe Teoderik i 605, men denne gangen nektet Teodebert å komme sin bror til hjelp. Teoderik møtte fienden ved Étampes ved Louet, Teoderik seiret i slaget.

I 610 Teodebert presset han Alsace Saintois, Thurgau, og Champagne fra Teoderik og brødrene gikk atter til krig mot hverandre. Teoderik gjorde en avtale med sin fetter Klotarog i 612 angrep deres felles hær Teodebert ved utkanten av skogfeltet i Ardennene. Det var et mektig blodbad, i henhold til Fredegars krønike, hele landskapet var strødd med lik. Teoderik og Klotar marsjerte videre til Köln, tok Teodebert til fange og hans skattekiste og rikdommer. I henhold til Fredegar tok en soldat hans unge sønn, kun et spedbarn, i «hælene og slo ut hjernen hans mot en stein.»

Teodebert ble stengt inne i et kloster. Det er sagt at biskop Ludegast skal ha bønnfalt Teoderik om å spare sin brors liv. Brunhilda har fått skylden får at Teodebert ble myrdet i klosteret, noe som gjorde at Teoderik kunne forene Austrasia og Burgund under ėn konge.

Familie og etterkommere

Teodebert II ble gift to ganger. Hans første ekteskap med Bilithilde, som ble inngått i 600, endte i 610 da han personlig drepte henne. Hans andre ekteskap ble inngått samme år med Teudehilde. Med sine to hustruer fikk han fire barn:

Emma, som ble gift med den angelsaksiske kong Eadbald av Kent, omtales som en datter av Teodebert, men moderne historikere betviler dette, eksempelvis S.E. Kelly i Oxford Dictionary of National Biography. At Eadbald giftet seg med en datter av Teodebert er et resultat av en forveksling mellom ham og nevnte Adaloald, langobardenes konge. Isteden er det mer sannsynlig at Emma var datter av Erkinoald, rikshovmester av Neustria fra 641 til 658.

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 13842134X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Encyclopædia Universalis, oppført som THÉODEBERT II ou THIBERT II (586-612) roi d'Austrasie, Encyclopædia Universalis-ID theodebert-ii-thibert-ii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 La Préhistoire des Capétiens, side(r) 83-85[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 83-84[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 84[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 82[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 85[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 3 Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 249
  10. ↑ Fredegar, 4.19
  11. ↑ Wood, Ian (2014): The Merovingian Kingdoms 450 - 751, Routledge, s. 175
  12. ↑ Fredegar, 4.38
  13. ↑ Bauer, Susan Wise (2010): The History of the Medieval World, s. 250
  14. ↑ Sarti, Laury (2013): Perceiving War and the Military in Early Christian Gaul (ca. 400–700 A.D.), Brill Publishers, Leiden, ISBN 9789004258051, s. 89
  15. ↑ Haubrichs, Wolfgang (1995): Die Anfänge: Versuche volkssprachlicher Schriftlichkeit im frühen Mittelalter (ca. 700-1050/60). (Geschichte der deutschen Literatur von den Anfängen bis zum Beginn der Neuzeit. Bd.1, Teil 1), Stuttgart, s. 75
  16. ↑ Paulus Diaconus: Historia Langobardorum 4, 30; Liber Historiae Francorum, c. 38f.
  17. ↑ Kelly, S.E.: «Eadbald», Oxford Dictionary of National Biography
Forgjenger  Konge av Austrasia
595–612
Etterfølger