Christian Sinding
| Christian Sinding Christian August Sinding | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Christian August Sinding 11. jan. 1856  Kongsberg | ||
| Død | 3. des. 1941 (85 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk komponist, akademisk musiker, musikkforsker, komponist | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig (1874–1877) Hochschule für Musik und Theater Leipzig (1879–1880) | ||
| Ektefelle(r) | Augusta Gade (1898–) | ||
| Far | Wilhelm Mathias Sinding | ||
| Søsken | Otto Sinding Stephan Sinding Johanna Sinding | ||
| Parti | Nasjonal Samling (–1941*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Storkors av St. Olavs Orden | ||
| Sjangre/ former | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Fiolin | ||
| IMDB | IMDb | ||
Christian August Sinding (født 11. januar 1856 på Kongsberg, død 3. desember 1941) var en norsk komponist. Han komponerte mange lyriske pianostykker og sanger, blant annet stykket Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus).
Liv og virke
 Sinding ble født på Kongsberg. Han var bror av billedhuggeren Stephan Sinding, kunstmaleren Otto Sinding og billedhuggeren Johanna Sinding. Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine. Sinding studerte først musikk i Oslo, før han flyttet til Tyskland og studerte under Salomon Jadassohn ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig. Han bodde det meste av sitt liv i Tyskland, men fikk regelmessig økonomisk støtte fra Norge. I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester i New York. Sinding og konen Augustas første faste bopel var Statens æresbolig Grotten i Oslo, hvor de flyttet inn i 1924. Sinding var den første som fikk Grotten som æresbolig. Hans mange lyriske pianostykker og sanger, fikk mange til å se på Sinding som Edvard Griegs etterfølger. Sinding huskes i dag best for ett av disse stykkene, Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus) fra 1896. Blant hans andre verker — som sjelden spilles i dag — er fire symfonier, tre fiolinkonserter, en pianokonsert, kammermusikk og en opera, Det hellige Bjerg fra 1914. Han ble innmeldt i Nasjonal Samling (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti, etter den tyske invasjonen i Norge i 1940. Det hersker tvil rundt Sindings bevissthet om medlemskapet i NS under krigen, blant annet på grunn av hans høye alder og fysiske og psykiske tilstand. Blant annet ble medlemsskjemaet ikke utfylt av ham selv. Sinding mottok flere utmerkelser. Han ble blant annet utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkors av samme orden i 1938. Den norske sangeren Per Vollestad tok i 2002 doktorgraden ved Norges musikkhøgskole på Sindings verker. |
Verker i utvalg med originaltittel
.jpg)
Scenisk musikk
- Opera Der heilige Berg, op. 111 (1910–1912)
Orkestermusikk
Symfonier
- Symfoni nr. 1 i d-Moll, op. 21 (1894)
- Symfoni nr. 2 i D-Dur, op. 83 (1907)
- Symfoni nr. 3 i F-Dur, op. 121
- Symfoni nr. 4 "Vinter og vår", op. 129 (1936)
Konserter
- Konsert for klaver og orkester i D♭-Dur, op. 6
- Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i A-Dur, op. 45
- Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i D-Dur, op. 60
- Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i a-Moll, op. 119
Andre komposisjoner
- Abendstimmung for fiolin og orkester, op. 120a
- Feststemning i Skorpen for orkester, op. 120b
Kammermusikk
med klaver
- Kvintett for klaver, 2 fioliner, bratsj og cello i e-Moll, op. 5 (1882–1884)
- Trio for klaver, fiolin og cello nr. 1 i D-Dur, op. 23 (1893)
- Trio for klaver, fiolin og cello nr. 2 i a-Moll, op. 64 (1902)
- Trio for klaver, fiolin og cello nr. 3 i C-Dur, op. 87 (1908)
uten klaver
- Kvartett for 2 fioliner, bratsj og cello i a-Moll, op. 70 (1904)
Musikk for soloinstrument
Orgel
- Hymnus, op. 124
Klaver
- Suite, op. 3
- Etude, op. 7
- Frühlingsrauschen, op. 32 nr. 3
- Melodies Mignonnes, op. 52
- Quatre Morceaux Caractéristiques op. 53
- 4 Morceaux de Salon, op. 54
- 10 Studien und Skizzen, op. 82
- Sonate i h♭-Moll, op. 91
- 10 Jugendbilder', op. 110
- Am Spinett, op. 122
- 5 Compositions, op. 128a
Fiolin
- Suite i d-moll, op. 123 (1919)
Sanger
- Alte Weisen, op. 1
- Ranker og Roser, op. 4
- 10 Digte af 'Sangenes Bog', op. 13
- Til Molde, til et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, op. 16, München 1884
- Galmandssange, op. 22
- Rytmeskvulp, op. 29
- Tonar, op. 37
- 6 Lieder von Per Sivle : für eine Singstimme mit Pianoforte, Op.38 Leipzig 1897
- Strengjeleik, op. 40
- 14 Danske Viser og Sange, op. 50
- Nemt, Frouwe, Disen Kranz, op. 57 (på middelaldertysk)
- 4 songar, op. 68
- 5 songar, op. 69
- 7 Gedichte, op. 77
- No dalar soli, op. 80/5
- 3 Blomstersange, op. 95
- 4 Balladen und Lieder, op. 107
- 4 Balladen und Lieder, op. 109
- Barcarole, op. 128/4
- Farvel, op. 130/2
Priser og hedersbevisninger (utvalg)
- 1905 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien
- 1905 – Kommandør av Vasaordenen
- 1909 – Æresmedlem i Königliche Akademie der Künste i Berlin
- 1910 – Tildelt komponistgasje fra den norske stat
- 1916 – Kommandør av St. Olavs Orden
- 1921 – Tildelt æreslønn fra Stortinget
- 1921 – Tildelt Grotten som æresbolig
- 1938 – Storkorset av St. Olavs Orden
Referanser
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hvem er hvem? (1930), side(r) 381[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Sinding, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Hvem er Hvem? (1912), side(r) 239[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2385, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Christian August Sinding, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sinding-christian-august, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 CARLA, CARLA ID 20484, besøkt 8. august 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Sinding[Hentet fra Wikidata]
- ↑ NRK. «- Sinding ble lurt av nazistene». NRK (på norsk). Besøkt 24. august 2017.
Litteratur
- Kortsen, Bjarne: Sindings vokalsonate «Efteraar»; notater fra en brevveksling mellom Sinding og Grieg, i: Norsk musikktidsskrift 1965:2, s. 81-83
- Ringen, Lars Erik: "Sinding ble lurt av nazistene". https://www.nrk.no/kultur/--sinding-ble-lurt-av-nazistene-1.541223 . (03.01.2006)
- Vollestad, Per: Jeg bærer min hatt som jeg vil! Christian Sinding – en komponist og hans sanger Avhandling for doktorgraden ved Norges musikkhøgskole. Utgitt som NMH 2002:5. (2002)
- Vollestad, Per: Christian Sinding 1856-1941, Solum forlag (2005)
Eksterne lenker
- (en) Christian Sinding – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christian Sinding – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christian Sinding på Internet Movie Database
- (no) Christian Sinding hos Sceneweb
- (en) Christian Sinding på Discogs
- (en) Christian Sinding på MusicBrainz
- (en) Christian Sinding på AllMusic
- (no) Om Christian Sinding i Store norske leksikon
- (no) Om Christian Sinding på sangeren Per Vollestads hjemmeside
- (en) Eastman School of Music