Amy Beach

Bakgrunn

Amy Beach ble født i New Hampshire, men flyttet med familien til Boston som treåring. Som kvinne på denne tiden var muligheten for høyere utdannelse svært begrenset, og hun var i stor grad selvlært. Hun ble tidlig betegnet som et vidunderbarn, og hun studerte piano, harmoni og kontrapunkt på egen hånd. Deretter lærte hun seg å komponere ved å studere og spille verker av komponister hun selv beundret, deriblant Brahms.

Komponist

Beach ble gift med en velstående lege og hadde dermed mulighet og ressurser til å vie mye av sin tid til å komponere. Hun interesserte seg for verker i det større formatet, noe som man den gang mente at kvinner ikke kunne komponere. Hennes verkliste omfatter flere større verker, deriblant en messe i e-moll fra 1890, hennes Gaelic Symphony (1894-96), en pianokonsert (1899) og en pianokvintett (1907). Alle disse verkene ble godt mottatt i sin samtid. Hun ble godt mottatt både i sitt hjemland og i Europa og ble regnet som en av USAs ledende komponister.

Fram til sin Gaelic Symphony var Beach i liten grad påvirket av den nasjonalromantiske stilretningen. Antonín Dvořák, som oppholdt seg i USA fra 1892-1895 og som var en ledende eksponent for den nasjonalromantiske retningen i Europa, foreslo at USA burde skape sin egen nasjonalromantiske stil ved å ta inn i seg elementer fra den afro-amerikanske kulturen. Den såkalte Boston-skolen med komponistene John Knowles Paine, George Whitefield Chadwick og Arthur Foote i spissen mente derimot, muligens i tråd med det rådende synet i Storbritannia, at nasjonalromantikken var unødvendig. Beach på sin side så behovet for nasjonale elementer i kunstmusikken, men mente man heller burde se mot den gamle engelske, skotske og irske folkemusikktradisjonen i USA. Slike elementer finner man i hennes Gaelic Symphony, som ifølge henne selv også var programmatisk da den handlet om det irske folks lidelse og drømmer i den nye verden.

Etter ektemannens død i 1910 la Amy Beach ut på en treårig turné til Europa, der hun ga konserter med egne klaververker. I 1914 vendte hun tilbake til USA og slo seg ned i MacDowell Colony, Peterborough i New Hampshire.

Fra 1920-årene bodde hun i New York City og arbeidet ved St. Bartholomew's Church på Park Avenue på Manhattan, den største episkopale menigheten i byen. Denne stillingen måtte hun oppgi i 1940 grunnet en hjertelidelse, som også førte til hennes død i 1944.