Cláudio Hummes

Bakgrunn

Hummes var av tysk opprinnelse. Begge foreldre stammet fra landsbyen Buch i Hunsrück i det vestlige Tyskland. Slik bekersket han fra barnsben av både portugisisk og Riograndenser Hunsrückisch, en tysk regionaldialekt som holdt seg blant innvandrere i det sørlige Brasil.

Etter alminnelig skolegang sluttet Hummes seg til fransiskanerordenen og studerte først i Brasil, deretter ved Antonianum i Roma og ved det økumeniske institutt i Genève. Han tok doktorgrad i filosofi.

Prest

Hummes ble presteviet i 1958 i Divinópolis, av koadjutorerkebiskopen av Belo Horizonte, João Resende Costa. Som prest underviste han først i filosofi ved fransiskanernes seminar i Garibaldi, så ved seminaret i Viamao og så ved den pavelige høyskole i Porto Alegre. I mange år var han den brasilianske katolske bispekonferanses rådgiver i økumeniske spørsmål. Ut over dette innehadde han en rekke ledelsesverv i fransiskanerordenen.

Koadjutorbiskop av Santo André

Den 22. mars 1975 ble Hummes utnevnt av pave Paul VI til biskop av Santo André. Han ble bispeviet i Porto Alegre av erkebiskop Aloísio Leo Arlindo Lorscheider av Fortaleza; medkonsekrerende var Sáo Paulo-hjelpebiskopene Mauro Morelli og Urbano José Allgayer.

Biskop av Santo André

Den 29. desember 1975 overtok han som ordinarie biskop av Santo André, automatisk etterfølgende biskop Jorge Marcos de Oliveira, som døde den dagen. Fra det tidspunktet han ble biskop, ble Hummes mer aktivt involvert i kampen mot militærdiktaturet. Han bidro til å organisere metallarbeidernes fagforeninger og støttet streikene deres. Hummes tillot fagforeningene å møtes i hemmelighet i menigheter over hele sitt bispedømme, i strid med hva diktaturet i Brasil forventet og krevde på den tiden. Det var her han begynte sin støtte til frigjøringsteologi og knyttet vennskap med Luiz Inácio Lula da Silva, fagforeningssjef på den tiden.

Erkebiskop av Fortaleza

I 28. mai 1996 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til erkebiskop av Fortaleza.

Erkebiskop av São Paulo

Den 15. april 1998 ble han utnevnt til erkebiskop av São Paulo. Dette var da på ca seks millioner katolikker, og dermed et av de største bispedømmer i verden.

I 2000 var Hummes med på å få frigjøringsteologen Paulo Suess fjernet fra sin lærestol i São Paulo, ved det at hans engasjement der ikke ble forlenget. Denne hendelsen regnes som en kirkepolitisk strategisk avgjørelse.

Kardinal

Pave Johannes Paul II gjorde ham til kardinal i 2001. Som tegn på kirkelig pluralisme var Hummes i januar 2002 med på den kanoniske forsoning med Lefebvre-tilhengeren Licínio Rangel og hans utnevnelse til apostolisk administrator av et Roma direkte underlagt personalprelatur.

I oktober 2006 ble han forflyttet til Vatikanet som ny prefekt for Kongregasjonen for kleresiet, hvor han gikk av i 2010 med pensjon.

Han deltok på konklavet i 2013 som en av de 115 kardinaler og valgmennene. Konklavet som valgte Jorge Bergoglio til pave, og ifølge pave Frans selv var det Hummes som så inspirerte ham til å velge sitt pavelige navn, og minnet ham på å ikke glemme de fattige. Kvelden den 13. mars 2013, kort etter konklavet, stod Hummes sammen med den nye paven, og kardinalvikaren for bispedømmet Roma, Agostino Vallini, på midtbalkongen på Peterskirkens frontfasade og ble hilset av offentligheten.

Han døde i en alder av 87 år den 4. juli 2022 i São Paulo.