Frans (pave)

Den skitne krigen

Umiddelbart etter at Bergoglio ble valgt til pave, kom det påstander fra journalisten Horacio Verbitsky om at Bergoglio hadde vært ansvarlig for arrestasjonen av de to jesuittprestene Orlando Yorio og Francisco Jalics i mai 1976 under den skitne krigen. De to ble også torturert av det daværende militærdiktaturet, og funnet fem måneder senere, neddopet og halvnakne. Bergoglio var på dette tidspunktet leder for jesuittene i Argentina. Yorio døde i 2000, men Jalics lever i et kloster i Tyskland, og hevder at det er en misforståelse å anta at arrestasjonen av dem skjedde på initiativ fra Bergoglio. Han hadde umiddelbart i forkant av arrestasjonen advart de to mot myndighetenes raid i slummen hvor de virket, da det også var militante grupper i dette området. Til tross for Berggoglios advarsler fortsatte imidlertid de to jesuittene arbeidet i området, og ble etter noen dager arrestert. Den korte avstanden mellom Bergoglios advarsel og den følgende arrestasjonen har ledet til den misforståelse om at det var en sammenheng mellom disse. Lenge senere kom det fram at de hadde blitt navngitt av en tidligere legmann under tortur, og Jalics presiserte at de ikke var angitt av Bergoglio.

Bergoglio hadde samtidig sørget for at den presten som vanligvis leste messe for juntaleder Jorge Rafael Videla sykmeldte seg, slik at Bergoglio selv kunne lese denne messen, og slik få anledning til å tale direkte til Videla for å få løslatt prestene. Ved at disses sak ble tatt opp direkte med juntalederen, fikk saken oppmerksomhet på høyeste hold, noe som kan ha reddet deres liv^{[trenger bedre kilde]} ved at belastningen ved å ta livet av dem ble unødvendig stor. Bergoglio fikk også støtte fra frigjøringsteologen Leonardo Boff og vinneren av Nobels fredspris i 1980, Adolfo Pérez Esquivel. Den argentinske dommeren Alicia Oliveira bekreftet videre at Bergoglio ofte skjulte folk under militærdiktaturet, blant annet har Gonzalo Mosca og José Caravias fortalt om assistansen de fikk fra ham.^{[trenger bedre kilde]}

Senere kom det fram at han som provinsial for den argentinske jesuittprovinsen drev et nettverk som skjulte dissidenter under den skitne krigen.^{[trenger bedre kilde][trenger bedre kilde]}

Forholdet til de la Rua

Forholdet til ekteparet Kirchner

Pavevalget 2013

Konklavet i 2013 fant sted fra 12. til 13. mars 2013 for å velge ny pave etter at Benedikt XVI den 28. februar samme år abdiserte som følge av høy alder og svekket helse.^{[trenger bedre kilde]} I alt 115 kardinaler deltok i konklavet hvor Bergoglio ble valgt til pave i den femte avstemningen. Han hadde allerede i den første avstemningen under konklavets første dag fått overraskende stor støtte.

Den hvite røyken steg fra pipen kl 19.06 og gjorde det slik kjent at det var valgt en ny pave. Umiddelbart etter ble Vatikanradioens nettside endret til å forkynne Habemus Papam (latin: «Vi har en pave»). Den eldste kardinaldiakonen Jean-Louis Tauran trådte fram på den sentrale balkongen i Peterskirken og foretok den formelle annonseringen av pavevalget, hvem som var valgt, og hvilket navn han tok. Pave Frans trådte deretter fram og ba om folkets forbønn før han velsignet verden, og konklavet ble deretter formelt avsluttet.

Navnevalg

På sin første audiens som nyvalgt pave, 16. mars 2013, fortalte pave Frans til journalistene at han hadde valgt dette navnet til ære for Frans av Assisi, og ønsket med dette å markere at han særlig var opptatt av de fattige. Han forklarte at det i løpet av konklavet ble klart at han ville bli valgt til Romas biskop, kom den brasilianske kardinalen Cláudio Hummes, selv fransiskaner til ham og hvisket: «Ikke glem de fattige!», noe som hadde fått Bergoglio til å tenke på den hellige Frans. Bergoglio hadde ved tidligere anledninger gitt uttrykk for sin beundring for den hellige Frans, og hevdet «han brakte kristendommen den ide å sette fattigdom opp mot luksus, stolthet og forfengeligheten hos de sivile og kirkelige myndighetene på den tiden. Han endret historien».

Dette var den første paven som het Frans, og første gang siden pave Lando som regjerte i 913–914 at en pave tok et navn som ikke tidligere var benyttet av en forgjenger.

Pave Frans fortalte også at noen av kardinalene på spøk hadde foreslått at han enten skulle velge navnet Hadrian, siden pave Hadrian VI hadde vært en stor kirkereformator, eller Klemens, som en hilsen til pave Klemens XIV som hadde undertrykket jesuittene.

Innsettelsen

Pave Frans ble innsatt i embetet 19. mars 2013 på Petersplassen i Vatikanet. Han feiret messe i nærvær av en rekke politiske og religiøse ledere fra hele verden. I sin kommentar til skriftlesingen fokuserte han på Josef, Jesu fosterfar, som hadde festdag denne dagen.

Bolig

Pave Frans var den første paven som ikke bodde i Vatikanpalasset siden pave Pius X flyttet inn der i 1903. Pave Frans ble i stedet boende i internathuset Domus Sanctae Marthae («St. Martas hus») hvor han sammen med de andre kardinalene ble innlosjert under konklavet. Han flyttet til et rom med en noe større stue, slik at han kunne motta besøkende der. Han inntok sine måltider og gikk til morgenandakt sammen med de andre beboerne i losjehuset.

Han opplyste at han hadde til intensjon å bli boende i Domus Sanctae Marthae og bruke lokalene i Vatikanpalasset som kontor hvor han kunne ta imot besøkende og avholde møter.

Personlig stil og beskjedenhet

Som pave tok han til orde for måtehold og beskjedenhet, og minnet om nærheten om omsorgen for de fattige. Et av hans første tiltak som nyinnsatt pave var å avskaffe alle bonuser som tidligere ble betalt til ansatte i Vatikanet, noe som utgjorde en innsparing på flere millioner euro, og tok sikte på at disse midlene i stedet skulle benyttes til veldedige formål. Han avskaffet også den årlige bonusen på €25 000 som ble utbetalt til de kardinalene som satt i rådet for Vatikanets sentralbank.

I oktober 2013 ble det meldt at biskopen av Limburg, Franz-Peter Tebartz-van Elst ble «midlertidig suspendert» fra sitt embete som følge av en omfattende kritikk var rettet mot han etter en eksklusiv og svært kostbar oppussing av bispegården, og paven igangsatte en gransking av denne og Elsts generelle pengeforbruk,

I januar 2014 avskaffet han bruken av ærestittelen Monsignore, noe som ble ansett som en del av hans arbeid med karrierestrevet innen kirken.^{[trenger bedre kilde]}

I forbindelse med utnevnelsen av sine første kardinaler, advarte han mot overdrevne markeringer av deres nye posisjoner, og minnet om at kardinalverdigheten «verken er en ærespris eller en dekorasjon».^{[trenger bedre kilde]} Dette ble presisert under den påfølgende søndagsmessen 23. februar 2014 etter utnevnelsen, hvor han presiserte at de nye kardinalene nå var en del av kirken i Roma, «ikke et kongelig hoff».^{[trenger bedre kilde]}

Endringer i kurien

Som nyvalgt pave anmodet Frans 16. mars 2013 alle de som satt i høyere posisjoner i Den romerske kurien om å «midlertidig fortsette» i sine verv fram til det eventuelt ble bestemt noe annet. Han utnevnte Alfred Xuereb som sin personlige sekretær. 6. april utnevnte han José Rodríguez Carballo som sekretær for Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv, en stilling som hadde vært ledig i flere måneder.

13. april 2013 utnevnte han en rådgivergruppe, en kardinalkommisjonen på åtte kardinaler som skulle lage en utredning for å reformere Pastor Bonus, den apostolisk konstitusjonen som bestemmer hvordan Den romerske kurien skal arbeide. Medlemmene av denne gruppen var kjente kritikere av hvordan Vatikanet arbeidet, og bare en av dem var selv medlem av kurien. Medlemmene av gruppen var Giuseppe Bertello, der av den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten, Francisco Javier Errázuriz Ossa fra Chile; Oswald Gracias fra India; Reinhard Marx fra Tyskland; Laurent Monsengwo Pasinya fra Kongo; George Pell fra Australia; Sean Patrick O'Malley fra USA; og Oscar Andres Rodriguez Maradiaga fra Honduras. Han utnevnte biskop Marcello Semeraro til sekretær for gruppen og det første møtet ble avholdt 1.–3. oktober 2013. Det ble etter møtet varslet omfattende endringer av kurien og dens arbeidsmåte. De neste møteperiodene var 3.–5. desember 2013 og 17.–20. februar 2014. På dette møtet deltok også Pietro Parolin, som lørdagen i forveien var blitt utnevnt til kardinal og det var forventet at han ville følge det videre arbeidet..

31. august utnevnte Frans den 58 år gamle Parolin til ny leder av Statssekretariatet. Ved samme anledning bekreftet han at flere sentrale medlemmer av kurien skulle fortsette i sine embeter, blant dem erkebiskop Georg Gänswein som leder for Det pavelige hushold, innenriksminister Giovanni Angelo Becciu, utenriksminister Dominique Mamberti samt hans viseministre Peter Wells og Antoine Camilleri.

Mens kardinalkommisjonen i de første møtene hadde fokusert på organiseringen av Vatikanets økonomiske liv, ble selve organiseringen av kurien diskutert under møtene i slutten av april 2014, herunder både kuriens toppnivå, kongregasjonene, og de tolv ulike pavelige råd, som er nivået under kongregasjonene. Blant de mer konkrete forslagene som diskuteres er opprettelsen av en 'moderator Curiae’, («kuriemoderator»), en form for stabssjef som koordinerer de ulike kurie-kontorene. Dette kan medføre at statssekretærens nåværende rolle som bindeledd mellom paven og kurien forsvinner.

Det er ikke forventet at dette arbeidet er over før i 2015. Den neste samlingen er i juni 2014. Paven har personlig deltatt i flere av møtene, samt også Parolin.

Nytt organ for økonomikoordinering

Den 24. februar ble det meldt at paven opprettet et nytt økonomisk sekretariat, under ledelse av kardinal George Pell, erkebiskop av Sydney. Dette kom etter anbefaling av rådgivningsgruppen for reform av kurien. Dette økonomiske sekretariatet skal koordinere Den hellige stols og Vatikanstatens økonomiske forhold, og framstår som et slags «finansdepartement».

Koronavirus

Under utbruddet av det smittsomme og potensielt dødelige koronaviruset i 2020 oppfordret pave Frans prester til å reise rundt og besøke smittede og helsearbeidere.

Dokumenter

• Lumen fidei («Troens lys»), 29. juni 2013, offentliggjort 5. juli 2013
• Den 18 desember 2023 godkjente Paven publikasjon av Dikasteriet for Troslærens erklæring Fiducia supplicans vedrørende katolsk doktrine. Den tillater prester å velsigne |likekjønnede par, men anerkjenner ikke ekteskap mellom partene, og velsignelsen kan heller ikke ta form som regulære kirkelige ritualer eller liturgier.

Begravelse

Begravelsen ble avholdt utendørs på Petersplassen med flere statsledere og fremstående personer til stede. Presidentene Donald Trump, Zelenskij og Macron satt på fremste rad, mens presidentene Javier Milei og Sergio Mattarella hadde særskilte seter. Det pågikk trolig politiske samtaler i forbindelse med begravelsen. Iran var representert med en statsråd, Israel med en ambassadør og Russland med kulturministeren. Joe Biden, prins William, Ursula von der Leyen, Ferdinand Marcos jr. (Filippinenes president) og Keir Starmer var tilstede. Utenriksminister Espen Barth Eide og kronprinsparet representerte Norge. Anslagsvis 400 000 var møtt frem for overvære prosesjonen hvorav 250 000 var til stede på Petersplassen og øvrige langs gatene. Det var 220 kardinaler, 750 biskoper og 4 000 prester til stede.

Pavene har oftest blitt begravet under Peterskirken, men Frans' ble begravet i Santa Maria Maggiore i Roma utenfor Vatikanet. Kisten ble ført med bil i prosesjon de omkring 6 km fra Petersplassen. Ifølge italienske myndigheter var flere hundre tusen møtt frem langs ruten.