Claudio Magris

Karriere

Han studerte germanistikk i Torino, og har fra 1978 vært professor i moderne tyskspråklig litteratur ved universitetet i Trieste. Han er dessuten virksom som essayist og skriver kommentarer i den italienske avisen Corriere della Sera og andre europeiske aviser. Hans forskning fokuserer på sentraleuropeisk kultur, som han anses som en av de fremste eksperter på i Italia.

Han er medlem av en rekke europeiske akademier, og fra 1994 til 1996 var han italiensk senator.

Forfatter

I årenes løp har Magris skrevet en lang rekke essayer, romaner og bøker om historie og kultur. Særlig hans romaner har vunnet en rekke internasjonale priser, og han nevnes tidvis som en kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Hans første bok handler om den habsburgske mytos i moderne østerriksk litteratur. Han har skrevet essayer om blant annet Hoffmann, Roth, Ibsen, Svevo, Musil, Hesse og Borges.

Hans mest kjente verk og litterære gjennombrudd er Donau, en litterær reise langs Donau med vekt på Donauområdets multikulturelle historie.

I 1960 giftet han seg med forfatterinnen Marisa Madieri (1938-1996), som han fikk to barn med: Francesco (1966), økonom, professor ved Universitetet i Trieste, og Paolo, forfatter og manusforfatter.

Verker

Hans noveller og teaterproduksjoner omfatter på norsk:

• Donau (1991), original Danubio (1986), oversatt av Kjell Risvik.
• Et annet hav (1992), original Un altro mare (1991), oversatt av Kjell Risvik.
• Sabelen i kosakkens grav (1993), original Illazioni su una sciabola (1984), oversatt av Kjell Risvik.
• Mikrokosmos (1999), original Microcosmi (1997), oversatt av Tor Fotland.
• I blinde (2009), original Alla cieca (2005), oversatt av Kjell Risvik.

Dessuten finnes:

• Dietro le parole (1978)
• Itaca e oltre (1982)
• Stadelmann (1988)
• Microcosmi (1997), mottok Premio Strega 1998
• La mostra (2001)
• L'infinito viaggiare (2005)