Rudolf Clausius

Rudolf Clausius
FødtRudolf Julius Emanuel Clausius
2. jan. 1822Rediger på Wikidata
Koszalin (Kongeriket Preussen)
Død24. aug. 1888Rediger på Wikidata (66 år)
Bonn (Kongeriket Preussen)
BeskjeftigelseUniversitetslærer, matematiker, teoretisk fysiker, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradPh.d. (1848; utdannet ved: Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg)
æresdoktor (1882; utdannet ved: Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg)
Utdannet vedFriedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1840–1844)
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (–1847; akademisk grad: doktor)
Friedrich-Wilhelms-Gymnasium (–1840)
Doktorgrads-
veileder		Johann Salomo Christoph Schweigger
Ektefelle(r)Adelheid Rimpau (1859–1875; avslutningsårsak: død)
Sophie Sack (1886–1888; avslutningsårsak: død)
BarnMathilde Zimmer
Helene Clausius
Walter Clausius
John Clausius
Alfred Clausius
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtBonn gamle gravlund
Medlem av
15 oppføringer
Utmerkelser
8 oppføringer
Copleymedaljen (1879)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1888)
Prix Poncelet (1882)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1885)
Jernkorset (1871)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1868)
Huygens medal (1870)
Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1865)
ArbeidsstedEidgenössische Technische Hochschule Zürich (1855–1867)
Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (1867–1869)
Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1869–1888)
Universitetet i Zürich
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1850–1855)
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
avhandling		De iis atmosphaere particulis quibus lumen reflectitur
Doktorgrads-
studenter		Carl von Linde
Kjent for
8 oppføringer
Clausius theorem
Clausius-Clapeyron-ligningen
Clausius–Mossotti relation
Clausius number
Clausius–Duhem inequality
Clausius's postulate
heat death paradox
Q131699758
Signatur
Rudolf Clausiusʼ signatur
Rudolf Clausius på Commons

Rudolf Julius Emanuel Clausius (1822–1888) var en tysk fysiker. Han er i dag mest kjent som grunnleggeren av moderne termodynamikk som han selv kalte mekanisk varmeteori. I denne forbindelsen formulerte han termodynamikkens første og andre hovedsetning. Dette ledet han til å innføre begrepet entropi som er av grunnleggende betydning i fysikken. Han arbeidet ved flere universiteter og ga også grunnleggende arbeid til forståelsen av atmosfærisk optikk, hva som skjer under elektrolyse og videreføring av kinetisk teori. På slutten av sitt liv beviste han det generelle virialteoremet i mekanikken som har vært til stor betydning med mange forskjellige anvendelser.

Vitenskapelig liv

Han ble født 1822 i Köslin som ligger i dagens Polen, men som på den tiden lå i den tyske provinsen Pommern. Etter å ha fått sin første utdannelse ved gymnasiet i Stettin, ble han uteksaminert i 1844 fra Universitetet i Berlin etter studier i fysikk og matematikk. Tre år senere i 1847 mottok han sin doktorgrad fra Universitetet i Halle med et arbeid om optiske fenomen i atmosfæren. Dette gjaldt spesielt fargen på himmelen, hvorfor den er blå om dagen og ofte rødlig ved soloppgang og solnedgang.

Noen år senere ble han professor ved det som idag heter Technische Universität Berlin (TU) og også privatdozent ved Universitetet i Berlin. Det var i denne perioden han skrev sitt mest kjente arbeid Über die bewegende Kraft der Wärme hvor han undersøkte mer nøyaktig hvordan mekanisk arbeid kan utvinnes fra dampmaskiner eller fra varme mer generelt. De grunnleggende ideene var allerede lagt av den franske ingeniør Carnot. Clausius formulerte sine resultat i to fundamentale lover som er det fundamentale grunnlag for dagens termodynamikk. Første hovedsetning sier

1: Die Energie der Welt ist konstant

og gjelder energiens bevarelse. Energi kan ikke forsvinne eller oppstå av seg selv, bare gå over i andre former. Noen år senere etter å ha innført begrepet entropi i denne sammenhengen, formulerte han termodynamikkens andre hovedsetning som

2: Die Entropie der Welt strebt immer einem Maximum zu

Denne fundamental naturlov fikk først sin fulle forklaring av Boltzmann ved bruk av statistisk mekanikk for partiklene som utgjør substansen i det termodynamiske systemet.

I 1855 ble han utnevnt til professor ved ETH i Zürich hvor han ble til 1867. Her arbeidet han i en periode med å bedre forståelsen av elektrolyse og foreslo at molekylene som bidro, kunne løse seg opp i mindre enheter. Dette var lenge før man hadde noen teori for hvordan molekyler var oppbygd av atomer. Clausius undersøkte på denne tiden også faseoverganger og fikk navnet sitt knyttet til det som i dag kalles Clausius-Clapeyron-ligningen som tidligere var etablert av den franske fysiker Clapeyron. Etterhvert gikk hans forskningsarbeid i retning av kinetisk teori hvor han innførte det sentrale begrepet midlere fri veilengde.

Etter mange år i Zürich kom han i 1869 til Bonn etter et kort opphold i Würzburg. Hans siste, viktige bidrag til fysikken var etableringen av virialteoremet i 1870. Det gir en streng relasjon mellom midlere kinetisk og potensiell energi i et stasjonært, mekanisk system. Teoremet er bl.a. av stor betydning i astrofysikken hvor det la grunnlaget for den første påvisning av mørk materie i Universet. Clausius døde i Bonn 1888.

Han deltok som hjelpearbeider under den fransk-tyske krig og ble såret i strid. Han ble tildelt Jernkorset for sin innsats.

Utmerkelser

Se også

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rudolf_Clausius, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Proleksis Encyclopedia, oppført som Rudolf Julius Emanuel Clausius, Proleksis enciklopedija-ID 15575[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 www.accademiadellescienze.it, oppført som Rudolph Julius Emanuel Clausius, Accademia delle Scienze di Torino ID rudolph-julius-emanuel-clausius, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.clausius-tower-society.koszalin.pl[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID rudolph-julius-emanuel-clausius, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 124908, besøkt 2. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 74[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Clausius, R. (1850), «Über die bewegende Kraft der Wärme», Annalen der Physik 79: 368–397, 500–524.
  16. ↑ Zemansky, Mark W. (1968), Heat and Thermodynamics, Mc-Graw-Hill Book Company Inc.

Eksterne lenker