| George Stokes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | George Gabriel Stokes 13. aug. 1819  Skreen (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Død | 1. feb. 1903 (83 år) Cambridge (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, politiker, teolog, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | City of Bristol College (1835–1837) Pembroke College (1837–1841) | ||
| Doktorgrads- veileder | William Hopkins | ||
| Ektefelle(r) | Mary Susanna Stokes | ||
| Far | Gabriel Stokes | ||
| Mor | Elizabeth Haughton | ||
| Barn | Sir Arthur Romney Stokes, 2nd Baronet | ||
| Nasjonalitet | Irland Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Mill Road Cemetery | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1851)
Copleymedaljen (1893) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1879) Helmholtz-medaljen (1900) Rumfordmedaljen (1852) Actonian Prize (1886) Gifford Lectures (1891) | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge (1841–1851) Royal School of Mines (1851–1856) University of Cambridge (1856–1903) | ||
| Fagfelt | Matematikk, mekanikk, fysikk, politikk, teologi | ||
| Doktorgrads- studenter | John William Strutt (1868) Horace Lamb (1872) | ||
| Kjent for | 9 oppføringer
Navier-Stokes-ligningene
Stokes' lov Stokes' law of sound attenuation Stokes' teorem Stokes-parameter Stokes shift Stokes flow Stokes number Stokes line | ||
George Gabriel Stokes, 1. baronett, (1819–1903) var en anglo-irsk fysiker og matematiker. Han ble født i County Sligo på Irland men tilbrakte hele sin karriere ved University of Cambridge, hvor han var professor i matematikk fra 1849 til sin død i 1903. Som fysiker bidro Stokes med banebrytende bidrag til væskemekanikk, inkludert Navier –Stokes ligningene og til fysisk optikk, med bemerkelsesverdige arbeider om polarisering og fluorescens. Som matematiker populariserte han Stokes' teorem i vektorkalkulus og bidro til teorien om asymptotiske utvidelser. Stokes, sammen med Felix Hoppe-Seyler, demonstrerte først oksygentransportfunksjonen til hemoglobin og viste fargeforandringer produsert ved lufting av hemoglobinløsninger.
Stokes ble gjort til baronett (arvelig ridder) av dronning Victoria i 1889. I 1893 mottok han Copleymedaljen fra Royal Society for sine undersøkelser og oppdagelser innen fysikk. Han representerte Cambridge University i parlamentet fra 1887 til 1892, sittende som konservativ. Stokes fungerte også som president for Royal Society fra 1885 til 1890 og var kort tid Master of Pembroke College i Cambridge.