| Michel Chasles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Floréal Chasles 15. nov. 1793  Épernon (Den første franske republikk) | ||
| Død | 18. des. 1880 (87 år) Paris (Den tredje franske republikk) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, matematikkhistoriker, fysiker, universitetslærer, geometer, geodet | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique (1812–1814) Lycée Louis-le-Grand (–1812) | ||
| Doktorgrads- veileder | Siméon Denis Poisson | ||
| Far | Charles-Henri Chasles | ||
| Søsken | Adelphe Chasles | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Saint Chéron Cemetery (1881–) Père Lachaise (1880–1881) | ||
| Medlem av | 14 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Copleymedaljen (1865) Kommandør av Æreslegionen (1866–) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1864) Utenlandsk medlem av Royal Society (1854) Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Paris, Sorbonne (1846–1880) École polytechnique (1841–1851) | ||
| Fagfelt | Geometri, projektiv geometri, harmonisk analyse | ||
| Doktorgrads- studenter | Gaston Darboux (1866) Valerian Ligin (1872) | ||
| Kjent for | Chasles' teorem Aperçu historique sur l'origine et le développement des méthodes en géométrie | ||
| Signatur | |||
 | |||
Michel Floréal Chasles (1793–1880) var en fransk matematiker.
Han ble født i Épernon i Frankrike og studerte ved École Polytechnique i Paris under Siméon Denis Poisson.
I 1837 ga han ut boken Aperçu historique sur l'origine et le développement des méthodes en géométrie ("Historisk syn på opprinnelsen og utviklingen av metoder i geometri"), en studie av metoden for gjensidige polarer i projektiv geometri. Arbeidet ga ham betydelig berømmelse og respekt, og han ble utnevnt til professor ved École Polytechnique i 1841. Boken ble oversatt til tysk og engelsk i henholdsvis 1839 og 1841.
Jakob Steiner hadde foreslått Steiners kjegleproblem med å telle opp antall kjeglesnitt som tangerer hver av fem gitte kjeglesnitt, og hadde svart feil. Chasles utviklet en teori om egenskaper som muliggjorde riktig oppregning av kjeglene (det er 3264). Han etablerte flere viktige teoremer (alle kalt Chasles' teorem). I kinematikk var Chasles beskrivelse av en euklidisk bevegelse i rommet som skrueforskyvning avgjørende for utviklingen av teoriene om dynamikk til stive kropper.
Chasles ble valgt til utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences i 1864. I 1865 ble han tildelt Copley-medaljen. han er en av de 72 vitenskapmennen som har fått navnet sitt på Eiffeltårnet.