Deeyah Khan (opprinnelig Deepika Thathaal, født 1977) er en norsk filmregissør, menneskerettighetsaktivist, plateprodusent og sanger. Khan er grunnlegger av produksjonsselskapet Fuuse som spesialiserer seg på dokumentarfilmer, og har mottatt både BAFTA, Emmy- og Peabody-priser for sine filmer. Hun er også grunnlegger av og redaktør for Sister-hood Magazine. I 2016 ble hun utnevnt til UNESCO Goodwill-ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet. I 2026 ble hun tildelt Norsk kulturråds ærespris.
Bakgrunn og oppvekst
Deeyah Khan vokste opp på Lambertseter og Tåsen i Oslo i en pakistansk-norsk familie. Hun begynte tidlig med musikkstudier og fordypet seg i den klassiske indiske sangformen khayal under veiledning av blant andre Ustad Fateh Ali Khan og senere Ustad Sultan Khan.
Allerede som tenåring samarbeidet hun med etablerte musikere, blant annet Jan Garbarek.
Musikkarriere
Deeyah Khan ble født i Oslo og vokste opp på Lambertseter og Tåsen, med sin pakistanske familie. Hennes bror er danseren Adil Khan. Hun studerte khayal-musikkformen med Ustad Fateh Ali Khan, og senere med Ustad Sultan Khan. I femtenårsalderen spilte hun inn improvisasjonsstykker sammen med blant annet Jan Garbarek, og ga ut sin første soloplate I alt slags lys (1992), tre år senere i samarbeid med blant andre Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, og Audun Erlien, Ustad Shaukat Hussain Khan og Ustad Sultan Khan.
I 1995 forlot hun Norge og bosatte seg i London, etter vedvarende hets fra konservative muslimer. På sin siste soloplate fra 2007, Ataraxis, samarbeidet hun med pianisten Bob James, Police-gitaristen Andy Summers, og Nils Petter Molvær. Hun flyttet tilbake til Norge i 2025.
I 2017 lanserte Deeyah Sister-hood for å gi en plattform til muslimske kvinner for å uttrykke seg kunstnerisk. I 2016 ble Sister-hood gjenopprettet som et nettmagasin som fremmer stemmene til kvinner med muslimske bakgrunn
. Seks månder etter oppstart som et nettmagasin vant Sister-hood Espoke Living Best Website hos Asian Media Awards i 2016 for å markere kvinnelig likestilling, samt skape bevissthet om problemer som rammer muslimske kvinner.
Filmkarriere
Khans dokumentarfilm, Banaz: A Love Story, handler om den britisk-kurdiske 21-åringen Banaz som ble æresdrept av sin egen familie. Filmen ble tildelt Emmy-prisen i 2013. Dette var Norges første Emmy-pris innen «nyhets- og dokumentarprogrammer»-kategorien. I 2015 hadde hennes film Jihad premiere, hvor hun over to år fulgte briter som hadde sluttet seg til ISIS, samt intervjuet imamer som forsøker å overtale unge muslimer til å slutte seg til ISIS.
2020 Fritt Ords Pris «for hennes fryktløse og metodisk nyskapende dokumentarfilmer om ekstremisme»
2018 Æresdoktorgrad ved Emerson College.
2017 Utnevnt som medlem av styrelsesrådet for Kunstrådet Norge. Avtalen er gyldig i fire år (2018 - 2021).
2016 Utnevnt som Goodwill Ambassadør for UNESCO for kunstnerisk frihet og kreativitet. Hun er den første norske som har fått den utnevnelsen .
2016 Telenors kulturpris for hennes kunstneriske prestasjoner som berører noen av de viktigste temaene i våre tider, som kvinners rettigheter, ytringsfrihet og dets grunnleggende verdier.
2016 Årets Peer Gynt prisen som gis til enkeltpersoner eller institusjoner som har framhevet Norge internasjonalt.
2016 Gunnar Sønstebys minnefond, som ble opprettet i 2015, til minne om Gunnar Sønsteby. Formålet med denne prisen er å ære de personer eller organisasjoner som har som formål og forsvare de demokratiske grunnleggende verdier og bidra til å sikre landets frihet og uavhengighet.
2015 Lisl and Leo Eitinger Prize for å være en forkjemper for kvinners rettigheter og ytringsfrihet gjennom sin kunst og aktivisme.
2009 Den internasjonale friheten til å skape premie sammen med Cont Mhlanga den Zimbabwes dramatiker og Belarus fri teater.
1996: Scheiblers Legat tildelte Khan en Honor Award for å være en kulturbro for å skape forståelse og toleranse gjennom hennes musikalske og kunstneriske bidrag
↑«Dialogue Inspiration: Deeyah Khan». Nobels fredssenter (på engelsk). Besøkt 28. september 2026. «In the last decade, she has directed and produced seven documentaries that have won a host of prestigious awards - including Emmy, Peabody and BAFTA - common for all her films is that they take the viewers inside radical environments that few of us come close to and have access to. | Her debut film "Banaz: A Love Story" (2012) dealt with honor killings, while the films that have come since range from right-wing extremism ("White Right: Meeting the Enemy") and Islamophobia and anti-Muslim sentiments ("Muslim in Trump's America") to militant Islamism ( "Jihad: A Story of the Others") and domestic violence ("Behind the Rage: America's Domestic Violence").»
↑Khan, Deeyah (19. april 2016). «Welcome to sister-hood». sister-hood magazine. A Fuuse production by Deeyah Khan. (på engelsk). Besøkt 17. desember 2025.
↑«CURRENT AFFAIRS». www.bafta.org. 4. april 2018. Besøkt 22. september 2018.
↑«Shortlist 2018». www.frontlineclub.com. 7. oktober 2018. Arkivert fra originalenBruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 2. november 2018.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 2. november 2018.
.png)
(49 år)