| Dmitrij Sipjagin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1853 Kyiv | ||
| Død | 2. apr. 1902 St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Far | Sergej Nikolajevitsj Sipjagin | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden Storkors av Æreslegionen Order of noble Bukhara Storoffiser av Æreslegionen 1. klasse av Kroneordenen Storkors av Den hvite ørns orden Kroneordenen i Emiratet Bukhara Order of Osmanieh 1st Class | ||
Dmitrij Sergejevitsj Sipjagin (russisk: Дмитрий Сергеевич Сипягин, født 20. mars 1853 i Kiev, død 2. april 1902 i St. Petersburg) var en russisk politiker.
Sipjagin tilhørte en innflytelserik høyadelig slekt. I 1884 ble han valgt til adelsmarskalk i guvernementet Moskva. I 1888 ble han guvernør i guvernementet Kurland, i 1891 i guvernementet Moskva.
Fra november 1899 var han Russlands innenriksminister, utnevnt av tsar Nikolaj II. På denne post bestrebet han seg på å befeste de sentrale forvaltningsinstitusjonenes myndighet og bekjempet all streben for å utvide den lokale selvforvaltningen, høyskolenes og universitetenes forsøk på å hevde sin autonomi, arbeiderbevegelsen og alla ytringer av radikalisme overhodet.[trenger referanse]
I 1902 kvalte han den i Kiev utbrutte studentbevegelse ved massearrestasjoner, forvisninger til Sibir og tvangsinnrolleringer av studenter i arméen.[trenger referanse] Derfor ble han myrdet av den sosialistrevolusjonære aktivist Stepan Balmasjov i Mariinskipalasset. Hans død var et hardt slag for finansminister Sergej Witte, som hadde mottatt viktig politisk støtte fra Sipjagin.
Han ble etterfulgt på posten som innenriksminister av Vjatsjeslav von Plehve, som også ble myrdet.