Liv og virke
Bouhours gikk inn i jesuittordenen da han var 16 år, og senere ble han utnevnt til å forelese i litteratur på Collège de Clermont i Paris, og om retorikk ved Tours og Rouen. Han ble senere privatlærer for de to sønnene til Henri II d'Orléans, hertug av Longueville.
Han ble sendt til Dunkerque for å støtte katolske flyktninger fra det engelske samveldet, og samtidig utga han flere bøker. I 1665 eller 1666 vendte han tilbake til Paris og utga i 1671 Les Entretiens d'Ariste et d'Eugène, som ble trykket opp igjen fire ganger i Paris, to ganger i Grenoble, og deretter i Lyon, Brussel, Amsterdam, Leiden og i andre byer. Verket besto av seks oppbyggende samtaler (entretiens) mellom to omgjengelig venner. Emnene, lærde, men ikke pedantiske, er havet, betraktet som et objekt for kontemplasjon; det franske språk; hemmeligheter; sann vitt («Le Bel Esprit»); det uutsigelig («Le Je ne sais quoi»); og valgspråk («Devises»). Alle uttrykt i plettfritt formspråk og uanstrengte hentydninger til klassikerne eller Torquato Tasso. Populariteten til Bouhours' kåserende Entretiens strakte seg til Polen hvor adelsmannen og forfatteren Stanisław Lubomirski etterlignet ham i Dialogene til Artakses og Ewander.
Hans utgivelse Doutes sur la langue française proposés aux Messieurs de l'Académie française (Paris, 1674; korrigert andreutgave, 1675) ble karakterisert som «den aller viktigste og best organiserte av hans tallrike kommentarer om det litterære språk i hans tid.» Hans tvil er samlet under fem overskrifter: ordforråd, fraser og sammenstillinger, grammatiske konstruksjoner, klarhet og stilistisk konsistens, i hvert tilfelle satte han litterære sitater under gransking. Hans standarder, uttrykt i forslag han kom med for forbedringer for hvert eksempel, viste vei ut av tvetydigheter, uoverensstemmelser, og uryddige konstruksjoner. Verket ble i omfattende grad akseptert og Bouhours standarder er fortsatt den aksepterte norm blant utdannede lesere i dag.
Det fremste blant hans andre verker er La Manière de bien penser sur les ouvrages d'esprit (1687), som ble oversatt og utgitt i London i 1705 under tittelen The Art of Criticism; Vie de Saint Ignace de Loyola (1679); Vie de Saint François Xavier (1682), og sammen med Michel Le Tellier og Pierre Besnier utarbeidet han en oversettelse av Det nye testamente til fransk på grunnlag av Vulgata. Den ble trykt i 1686 i Paris med tittelen Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ. Hans brev mot jansenismen fikk stor utbredelse.
.jpg)
Frankrike