| Michel Le Tellier | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. des. 1643 Cherbourg-Octeville | ||
| Død | 2. sep. 1719 La Flèche | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1709–1718; Honorary Member of the Académie des Inscriptions et Belles-Lettres) | ||
Michel Le Tellier (født 16. oktober 1643 i Le Vast ved Cherbourg, død 2. september 1719 i La Flèche i Pays de la Loire) var en fransk katolsk prest og teolog tilhørende jesuittordenen.
Le Tellier, som var bondesønn, ble sendt til jesuittenes kollegium i Caen. Han gikk i 1661 selv inn i jesuittordenen. Jsn ble presteviet i 1674, fikk avlegge det fjerde ordensløfte 2. februar 1677 i Rennes.
Han ble etterhvert lærer ved kollegiet Louis-le-grand i Paris og kastet seg med stort engasjement inn i de teologiske stridighetene på den tid. Han utgav med anledning derav flere heftige skrifter, i særdeleshet mot jansenistene, som Histoire des cinq propositions de Jansénius (1699) og Le pére Quesnel séditieux et hérétique (1705).
Etter père Lachaises død (1709) ble Le Tellier provinsial i sin orden, og kong Ludvig XIVs skriftefar. Han utnyttet sin stilling ved hoffet til å anspore kongen til kamp mot jansenismen, som skulle ende med stengingen av deres kloster og høyborg, Port Royal des Champs. I utsendte pave Clemens XI etter påtrykk fra Ludvig XIV en bulle rettet mot jansenismen, Unigenitus.
Le Tellier utarbeidet sammen med Dominique Bouhours og Pierre Besnier en oversettelse av Det nye testamente til fransk, på grunnlag av Vulgata. Den kom ut i 1686 i Paris med tettelen Le Nouveau Testament de Nostre Seigneur Jesus-Christ.
Etter kong Ludvig XIVs død ble Le Tellier fordrevet fra Paris og oppholdt seg til å begynne med i Amiens. Senere kom han til La Flèche, der han så underviste i jesuittkollegiet der, og døde i 1719.