
Efebofili er en primær seksuell interesse hos voksne for postpubertale tenåringer, vanligvis i alderen fra 15 til 19 år, og med fysiske utviklingstrekk tilsvarende Tanner-stadium 4–5. Det er en form for kronofili (aldersbasert tiltrekning) og er ikke klassifisert som en psykiatrisk diagnose i DSM-5 eller ICD-10. Det skiller seg fra pedofili (tiltrekning til prepubertale barn) og hebefili (tiltrekning til barn i puberteten, særlig tidlig pubertet).
Efebofili betegner strengt tatt en preferanse for seksuelle partnere i midt- til sen ungdomsalder (det vil si postpubertale personer i tenårene), og ikke bare forekomsten av en viss grad av seksuell tiltrekning.
Begrepet efebofili stammer fra gammelgresk: ἔφηβος (efebos) (fra epi «på» + hebe «ungdom», «tidlig manndom»), definert som «en ungdom på atten til tyve år, særlig en som hadde gjennomgått sin dokimasia og var registrert som borger (i Athen)», og φιλία (-philia) «kjærlighet». Begrepet ble opprinnelig brukt fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet.
Begrepet ble benyttet i publikasjoner av den nederlandske psykologen Frits Bernard i 1950, og gjengitt på nytt i 1960 i det homofile støttemagasinet Vriendschap under pseudonymet Victor Servatius, hvor opphavet til begrepet ble tillagt Magnus Hirschfeld uten nærmere datering. Ordet ble imidlertid først publisert på fransk (éphébophilie) i Georges Saint-Pauls bok Tares et Poisons: Perversion et Perversité Sexuelles fra 1896.
Begrepet er omtalt av den franske forskeren Félix Buffière i 1980, samt av den pakistanske forskeren Tariq Rahman, som argumenterte for at efebofili særlig bør anvendes i forbindelse med homofili ved beskrivelse av estetisk og erotisk interesse hos voksne menn for unge gutter i klassisk persisk, tyrkisk eller urdu-litteratur. Begrepet ble senere tatt i bruk på nytt av Ray Blanchard for å betegne menn som seksuelt foretrekker 15- til 19-åringer. Det typiske aldersspennet for efebofili er i tillegg angitt som 15–16 år. Kvinners seksuelle interesse for ungdom er i betydelig mindre grad studert enn menns.
Selv om efebofili ikke er en psykiatrisk diagnose, brukes begrepet pedofili i allmennspråk og i medier, særlig i engelskspråklige sammenhenger, ofte om enhver seksuell interesse fra betydelig eldre voksne for mindreårige under seksuell lavalder eller myndighetsalder, uavhengig av deres fysiske og/eller mentale utviklingsnivå.
Personer i midt- til sen ungdomsalder (det vil si postpubertale personer i tenårene) har vanligvis fysiske kjennetegn som ligger nær eller tilsvarer dem hos juridisk voksne. På denne bakgrunn har forskerne Skye Stephens og Michael C. Seto argumentert for at efebofili står i kontrast til hva som vanligvis forstås som en parafili, ettersom «eldre ungdommer er reproduktivt levedyktige, og det forhold at menn typisk er seksuelt tiltrukket av eldre ungdom, gjenspeiles i selvrapportering, psykofysiologiske studier og studier av pornografibruk».
Psykiateren og sexologen Fred Berlin uttaler at mange menn kan oppfatte personer i denne aldersgruppen som seksuelt attraktive, men at dette ikke innebærer at de nødvendigvis handler på denne tiltrekningen. Noen menn som innleder forhold til tenåringer, kan dessuten mangle en spesifikk forstyrrelse, ettersom situasjonsbetingede forhold og muligheter kan ha påvirket atferden. Ifølge psykologen og sexologen James Cantor er det «svært vanlig at ellers typiske menn er tiltrukket av 18- eller 20-åringer», og at det heller ikke er uvanlig at en typisk 16-åring oppfattes som attraktiv av mange menn, mens tiltrekningen avtar etterhvert som alderen synker.
Efebofili brukes utelukkende for å beskrive en preferanse for seksuelle partnere i midt- til sen ungdomsalder (postpubertale personer i tenårene), ikke bare tilstedeværelsen av en viss grad av seksuell tiltrekning. Generelt anses ikke en slik preferanse som patologisk av psykologer, så lenge den ikke griper forstyrrende inn i andre sentrale livsområder. Begrepet er ikke inkludert i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) eller i ICD-10.
Blanchard mfl. har påpekt at hebefili, som betegner erotisk interesse for yngre pubertale individer, ikke har mottatt utbredt anvendelse, selv blant fagpersoner som arbeider med seksualforbrytere, og at begrepet kan ha blitt forvekslet med efebofili, som betegner preferanse for eldre ungdom. De anfører at få vil ønske å klassifisere erotisk interesse for sen, eller til og med midt, ungdomsalder som psykopatologi, og at begrepet hebefili derfor kan ha blitt oversett sammen med efebofili. Selv om Stephens og Seto argumenterer for at hebefili, i motsetning til efebofili, konseptuelt kan forstås som en parafili fordi det gjelder en atypisk (statistisk sjelden) seksuell alderspreferanse for pubertale barn, understreker de samtidig at hebefili ikke er allment akseptert som parafili eller psykisk lidelse, og at det foregår en betydelig faglig debatt om klassifiseringen.