Einar «Jeja» Gundersen (1896–1962) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han var en målfarlig spiller som var spesielt kjent for hodespillet sitt fra sin posisjon på indre venstre. Det finnes ingen eksakt statistikk for hvor mange mål «Jeja» scoret i sin klubbkarriere, men det anslås at han scoret omtrent 500 mål på 400 kamper.
Klubbkarriere
Einar Gundersen debuterte for Odd i 1914 og spilte for dem til 1927, med unntak av én sesong i Snøgg (1916). Han vant Norgesmesterskapet med Odd i 1915, 1919, 1922, 1924 og 1926. I tillegg vant han seks kretsmesterskap med Odd og ett med Snøgg. Gundersen ble i 1934
utnevnt til æresmedlem i Odd.
I perioden desember 1921 til mai 1922 spilte han for den franske klubben FC Cette. Han scoret sju mål i debutkampen, og ble straks en publikumsyndling. Likevel takket han nei til å forlenge oppholdet. Han avslo på samme tid også et tilbud om å bli profesjonell i Millwall.
I 1928 flyttet Gundersen til Tønsberg, hvor han hadde fått jobb som brannmann. Her ble han også spillende trener i Tønsberg Turn, der han spilte til han la opp i 1932.
Landslagskarriere
Einar Gundersen debuterte på Norges landslag mot Danmark i 1917. Han spilte totalt 33 landskamper frem til 1928 og scoret 26 mål.
Einar Gundersen scoret ett av målene i Norges første landslagsseier, 3-1 over Danmark i 1918. Året etterpå var han med på å vinne nordisk mesterskap.
I 1920 var han med i OL i Antwerpen, der Norge slo regjerende mester og storfavoritt Storbritannia 3-1. Einar Gundersen scoret ett av målene.
Etter at han la opp, var Einar Gundersen medlem av landslagets uttakningkomité i mange år, hvor han blant annet har fått æren for å ha «oppdaget» Thorbjørn Svenssen.
Annet
Einar Gundersen fikk flere utmerkelser for sine meritter som fotballspiller, blant annet NFFs høyeste utmerkelse, gullmerket, i 1928. Han var også aktiv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Tønsberg.
_(14364216178)_(cropped).jpg)
