| Per Skou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1891 Skien, Norge | ||
| Død | 24. februar 1962 (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull | ||
| Idrettsgren(er) | fotball | ||
| Posisjon | Venstre back | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | ||
| 1908–1909 | Fodbollklubben av 1908 | ||
| 1910 | Odd | ||
| 1911 | Lyn | ||
| 1912–1917 | Odd | ||
| 1918–1929 | Lyn | ||
| Landslag | |||
| År 1911–1923 |
Lag Norge |
Kamper (mål) 41 (1) |
|
Per Skou (1891–1962) var en norsk fotballspiller. Han spilte venstre back for Odd og Lyn og ble norgesmester i fotball tre ganger – med Lyn i 1911 og med Odd i 1913 og 1915.
Skou spilte 41 kamper for det norske landslaget. Han var med på Norges lag i OL-turneringene i 1912 og 1920.
Som spiller var Skou kjent for godt overblikk og sikker plasseringsevne. I 23 av sine landskamper og i en rekke klubbkamper spilte han sammen med Otto Aulie i forsvaret. Duoen utfylte hverandre godt og ble populært kalt «Skoulie».
Skou gjorde seg også bemerket som fotballadministrator. Han var president i Norges Fotballforbund fra 1929 til 1933 og ble i 1934 utnevnt til fotballforbundets første æresmedlem. Han var også æresmedlem i Lyn. Skou ble i 1962 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Utenom fotballen var Skou ansatt i papirbedriften Union i 50 år, blant annet som revisjonssjef.
