Elizabeth Stephansen
| Elizabeth Stephansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mary Ann Elizabeth Stephansen 10. mars 1872  Bergen (Norge) | ||
| Død | 23. feb. 1961 (88 år) Espeland (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, lærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich (–1902; akademisk grad: doktor) Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1892–1896) Bergen Katedralskole (1887–1891) Georg-August-Universität Göttingen (1902–1903; akademisk grad: postdoctoral degree) | ||
| Far | Anton Stephansen | ||
| Søsken | Otto Jahn Stephansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Arna kirke | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (1945) | ||
| Arbeidssted | Bergen Katedralskole (1896–1898) Bergen ingeniørhøgskole (1898–1899) Olaf Bergs pikeskole (1903–1906) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (1906–1937) | ||
| Doktorgrads- avhandling | Über Partielle Differentialgleichungen vierter Ordung die ein intermediäres Integral besitzen | ||
Mary Ann Elizabeth Stephansen (født 10. mars 1872 i Bergen, død 23. februar 1961 i Espeland) var en norsk matematiker, den første norske kvinne som fikk doktorgrad i matematikk.
Etter examen artium fra Bergen katedralskole i 1891 studerte hun ved Eidgenössische Polytechnikum i Zürich, det som i dag heter Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og graduerte i 1896. I noen år jobbet hun som lærer ved Bergen katedralskole og Bergen Tekniske Skole. Sin doktorgrad fikk hun i 1902 med avhandlingen Über Partielle Differentialgleichungen vierter Ordung die ein intermediäres Integral besitzen, men ikke fra ETHZ som ikke hadde autorisasjon til dette, men i stedet fra byens universitet. Dette var altså første gang en norsk kvinne fikk en slik doktorgrad, og ett år før et norsk universitet ga doktorgrad til en kvinne. Hun reiste til Georg-August-Universität Göttingen i 1903 med statsstipend på 700 kroner og fulgte David Hilbert og Felix Klein sine forelesninger. Etter å ha jobbet ved Olaf Bergs jenteskole i Kristiania gikk hun til Norges landbrukshøgskole for å undervise i fysikk og matematikk. Fra 1921 var hun dosent frem til 1937 da hun avsluttet karrieren og flyttet til familiens tekstilfabrikk (i dag Janusfabrikken) i Espeland der søsteren Gerda bodde. Neste norske kvinne med doktorgrad i matematikk ble Idun Reiten i 1971.
Referanser
- 1 2 Store norske leksikon, oppført som Elizabeth Stephansen, Store norske leksikon-ID Elizabeth_Stephansen[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Norsk biografisk leksikon, oppført som oppr. Elisabeth Stephansen “Betzy” Stephansen, Norsk biografisk leksikon ID Elizabeth_Stephansen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elizabeth_Stephansen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Mary Ann Elizabeth Stephansen». MacTutor history of mathematics.
- ↑ «Elizabeth Stephansen». Store norske leksikon.
Litteratur
- Hag, Kari; Lindqvist, Peter (1997). Elizabeth Stephansen : a pioneer (PDF). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. Arkivert fra originalen (PDF) 25. mai 2011.