Biologi
Emballonuroidea er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele verden, spesielt i Mellom- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Nord- og Øst-Australia. Artene er i hovedsak insektetere, som fanger insekter enten i luften eller plukker dem fra vegetasjonen. Som andre ekte flaggermus bruker de ekkolokalisering (ultrasoniske pulser) til å navigere og jakte i mørket.
Slireflaggermus kalles også frihaleflaggermus, fordi den korte halen stikker opp gjennom oversiden av den flyvehuden som sitter mellom bakbena (uropatagiet). Mange av artene i den nye verden (Amerika) har spesielle sekkeformede kjertler på vingene, fra hvor de skiller ut et duftende sekret som hannene bruker under paringsritualer for å tiltrekke seg hunner. Når slireflaggermus hviler ligger de ofte flatt mot vertikale overflater, som trestammer eller klippevegger, i stedet for å henge fritt etter føttene. De er også mer tolerante for dagslys enn mange andre flaggermus. Slireflaggermus hviler helst i huler, trær og hule tømmerstokker eller lignende.
Spalteflaggermus kalles også slisseryggflaggermus, fordi artene kjennetegnes av en dyp, langsgående spalte eller slisse i ansiktet (fra pannen ned til neseborene). De er kjent for sine svært store ører. Halen er helt innesluttet i flyvehuden mellom bakbena og ender i en heller unik, T-formet bruskstruktur. Vingene er brede, slik at de kan fly sakte og manøvrere presist. Når de jakter er artene kjent for å plukke insekter, edderkopper og av og til små virveldyr direkte fra bakken, blader eller trestammer.
.jpg)
