| Vespertilionoidea | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Vespertilionoidea Gray, 1821 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Flaggermus | ||
| Underorden | Yangochiroptera | ||
| Overfamilie | Vespertilionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 747 | ||
| Habitat | variert, fra ørken til tett skog. | ||
| Utbredelse | alle kontinent, unntatt i Antarktika. | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Vespertilionoidea er én av tre overfamilier i gruppen Yangochiroptera. Dette er biologisk suksessrik og svært tallrik underorden i gruppen flaggermus (Chiroptera). Vespertilionoidea har eksistert siden midten av eocen og omfatter i dag mer enn en fjerdedel av alle verdens flaggermusarter.
Vespertilionoidea finnes på alle kontinenter, fra tropisk til temperert klima og i nær sagt alle habitater. Alle flaggermus som lever i Norge tilhører i glattnesefamilien (Vespertilionidae), som også er den klart meste tallrike av de seks familiene som inngår i Vespertilionoidea.
Vespertilionoidea har felles evolusjonær historie med Noctilionoidea (neotropiske arter) og Emballonuroidea (pantropiske arter). Artene er anatomisk sett like på mange områder, men skiller seg tydelig fra hverandre gjennom hale- og vingemembrankonstruksjon, kranie- og ansiktsegenskaper, samt geografisk utbredelse og økologiske nisjer. Flaggermus i Vespertilionoidea deler derimot flere fysiske og atferdsmessige trekk, selv om det også er store variasjoner mellom disse familiene.
Artene i Yangochiroptera bruker laryngeal ekkolokalisering (høyfrekvente lyder) til å oppdage og fange byttedyr og unngå hindringer når de flyr. De fleste artene spiser insekter, noen få også fisk eller småfugler.
Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).