Vespertilionoidea

Vespertilionoidea
Nomenklatur
Vespertilionoidea
Gray, 1821
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenFlaggermus
UnderordenYangochiroptera
OverfamilieVespertilionoidea
Økologi
Antall arter 747
Habitat variert, fra ørken til tett skog.
Utbredelse alle kontinent, unntatt i Antarktika.
Inndelt i

Vespertilionoidea er én av tre overfamilier i gruppen Yangochiroptera. Dette er biologisk suksessrik og svært tallrik underorden i gruppen flaggermus (Chiroptera). Vespertilionoidea har eksistert siden midten av eocen og omfatter i dag mer enn en fjerdedel av alle verdens flaggermusarter.

Vespertilionoidea finnes på alle kontinenter, fra tropisk til temperert klima og i nær sagt alle habitater. Alle flaggermus som lever i Norge tilhører i glattnesefamilien (Vespertilionidae), som også er den klart meste tallrike av de seks familiene som inngår i Vespertilionoidea.

Vespertilionoidea har felles evolusjonær historie med Noctilionoidea (neotropiske arter) og Emballonuroidea (pantropiske arter). Artene er anatomisk sett like på mange områder, men skiller seg tydelig fra hverandre gjennom hale- og vingemembrankonstruksjon, kranie- og ansiktsegenskaper, samt geografisk utbredelse og økologiske nisjer. Flaggermus i Vespertilionoidea deler derimot flere fysiske og atferdsmessige trekk, selv om det også er store variasjoner mellom disse familiene.

Artene i Yangochiroptera bruker laryngeal ekkolokalisering (høyfrekvente lyder) til å oppdage og fange byttedyr og unngå hindringer når de flyr. De fleste artene spiser insekter, noen få også fisk eller småfugler.

Inndeling

Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).

Treliste

Referanser

  1. 1 2 3 Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-09-24.
  2. 1 2 Amador, Lucila I.; Moyers Arévalo, R. Leticia; Almeida, Francisca C.; Catalano, Santiago A.; Giannini, Norberto P. (2018). «Bat Systematics in the Light of Unconstrained Analyses of a Comprehensive Molecular Supermatrix». Journal of Mammalian Evolution. 25: 37–70. doi:10.1007/s10914-016-9363-8.
  3. ↑ Nojiri, Taro; Wilson, Laura A. B.; López-Aguirre, Camilo; Tu, Vuong Tan; Kuratani, Shigeru; Ito, Kai; Higashiyama, Hiroki; Son, Nguyen Truong; Fukui, Dai; Sadier, Alexa; Sears, Karen E.; Endo, Hideki; Kamihori, Satoshi; Koyabu, Daisuke (12. april 2021). «Embryonic evidence uncovers convergent origins of laryngeal echolocation in bats». Current Biology. 31 (7): 1353–1365.e3. Bibcode:2021CBio...31E1353N. PMID 33675700. doi:10.1016/j.cub.2020.12.043.
  4. ↑ Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3

Eksterne lenker

Autoritetsdata