Etymologi
Det vitenskapelige navnet, Vespertilionidae, følger av det latinske ordet vesper, som betyr kveld og sikter til artenes atferd etter mørkets frembrudd. Dette har ført til at familien også bærer tilnavnet kveldsflaggermus. I tillegg benevnes denne familien med forkortelsene glattneseflaggermus, glattneser og glattsnuter, som alle følger av det offisielle norske populærnavnet på familien – glattnesefamilien.
Det norske navnet på familien følger naturlig av at artene har en enkel og glatt nese/snute, uten hudfolder.
Biologi
Glattneser mangler hudfolder på nesen, som er enkel og glatt. Halen til glattneser er relativt lang (ofte halve kroppslengden) og fullstendig innesluttet i haleflygehuden (uropatagium, også kalt caudal flygemembran). Den strekker seg helt ut til kanten av membranen, eller kun noen få millimeter utenfor.
Glattneseflaggermus er i alle hovedsak skumrings- og nattaktive. De orienterer seg og jakter på bytte ved hjelp av ekkolokalisering, men artene mangler de komplekse forstørrede nesebladene (nasallappene) som flaggermus normalt har for å forbedre den ultrasoniske strålen. I stedet «roper» de gjennom åpen munn for å projisere ultralydstrålen. Som kompensasjon for de manglende nesebladene har mange arter relativt store ører med en tydelig og godt utviklet ørelapp (tragus), som stikker opp fra bunnen av øret. Denne strukturen er kritisk for å fange opp og retningsbestemme ekkolokaliseringssignalene.
Nesten alle artene eter insekter; unntakene er noen Myotis og Pizonyx som fanger fisk, og de større Nyctalus-artene som har vært kjent for å noen ganger fange spurvefugler i flukt.
Som gruppe dekker glattnesefamilien hele spekteret av flygeferdigheter, med den relativt svake flygeren Pipistrellus som har en flagrende, nesten insektaktig flukt, til de langvingede og hurtigflygende slektene som Lasiurus, Nyctalus og Miniopteris.
Gruppens arter blir fra 3 til 13 cm lange, sett bort fra halen. De er stort sett brune eller grå på farge, men noen har kraftig farget pels med rød-, oransje- eller gulfarger, og kan ha hvite flekker eller striper.
Flaggermus opptrer vanligvis i kolonier, men det er stor variasjon i størrelsen på koloniene. Større kolonier kan telle opp i mot én million individer, men det finnes også noen arter som opptrer solitært. Flaggermus hviler gjerne i huler, gruveganger, uthulte trær, naturlige berg- og steinformasjoner, hi gjort av andre dyr, bygninger (ofte på loft), eller andre steder som gir dyrene ly for været og ro for rovdyr. Mange arter hviler konsekvent i bekmørke omgivelser. Arter som lever på tempererte breddegrader går vanligvis i vinterdvale, mens noen av de tropiske artene går i sommerdvale.
