Rhinolophoidea

Rhinolophoidea
Megaderma spasma
Nomenklatur
Rhinolophoidea
Gray, 1825
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenFlaggermus
UnderordenYinpterochiroptera
OverfamilieRhinolophoidea
Økologi
Antall arter 235
Habitat variert
Utbredelse den gamle verden
Inndelt i

Rhinolophoidea er en tallrik overfamilie av flaggermus (Chiroptera). Sammen med flygehundene (Pteropodidae) utgjør de to overfamiliene underordenen Yinpterochiroptera. Artene i Rhinolophoidea er utelukkende utbredt i den gamle verden (Europa, Afrika, Asia og Oceania) og inkluderer noen av verdens mest anatomisk spesialiserte flaggermusarter. Overfamilien består av seks familier med cirka 235 nålevende arter.

Biologi

Alle artene i Rhinolophoidea spiser insekter, men rovflaggermusartene (Megadermatidae) spiser også små virveldyr.

De fleste familiene i Rhinolophoidea, særlig hesteskoneser (Rhinolophidae) og rundbladneser (Hipposideridae), sender ut ekkolokaliseringssignaler gjennom nesen i stedet for munnen. De intrikate hudfoldene i ansiktet fungerer som akustiske horn eller reflektorer for å rette lyden presist.

Ørene og hørselssystemet er blant de mest avanserte hos alle pattedyr. Hos flere arter er en stor del av hørselsbarken viet til et svært smalt frekvensområde, den såkalte auditorisk fovea (et spesialisert område i innerøret som har ekstremt høy tetthet av reseptorceller som er fininnstilt på et veldig smalt frekvensområde), som gir ekstrem følsomhet for bestemte ekkolokaliseringsfrekvenser.

Inndeling

Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).

Treliste

Referanser

  1. 1 2 3 4 Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-10-26.
  2. 1 2 Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
  3. ↑ Barry Berkovitz, Peter Shellis (2018). The Teeth of Mammalian Vertebrates: Chapter 11 - Chiroptera. Academic Press. p. 187-211. ISBN 9780128028186
  4. ↑ Scherberich J, Hummel J, Schöneich S, Nowotny M. Auditory fovea in the ear of a duetting katydid shows male-specific adaptation to the female call. Curr Biol. 2016 Dec 5;26(23):R1222-R1223. doi: 10.1016/j.cub.2016.10.035. PMID: 27923127.

Eksterne lenker

Autoritetsdata