Hesteskonesefamilien (Rhinolophidae), også kalt hesteskoneser, er en gruppe flaggermus (Chiroptera) som inngår i overfamilien Rhinolophoidea. Sammen med Pteropodoidea utgjør Rhinolophoidea underordenen Yinpterochiroptera. Familien består i dag kun av slekten Rhinolophus, som teller cirka 118 arter.
Artene er små og karakteriseres av en hesteskoformet hudfold fremme på hodet, og brede og relativt korte vinger. Flygingen er flakkende og ikke særlig rask.
Beskrivelse
Hesteskonesene er små til mellomstore, med en lengde på mellom 3,5 og 11cm og en vekt på 5 til 50g. De kjennetegnes av bladlike, salformede hudfliker rundt nesen. Til forslag fra andre flaggermus som benytter seg av overlydsnavigering, produseres ikke tonene via munnen, men gjennom nesen. Hudflikene tjener til å forsterke og retningsstyre overlydstonene, noe som gjør at de kan lokalisere ting på lengre hold enn andre flaggermus, Curry-Lindahl angir 6–8 m. Hesteskonesene flyr derfor med munnen lukket.
Hudflikene består av en hesteskoformet del rundt nesen, og to vertikale fliker ovenfor denne: En nedre, kraftigere som kalles salen og en øvre, smalere som kalles lansett. Tragus, den øreflik som hos mange andre flaggermus blant annet tjener som hjelp ved ekkolokaliseringen, savnes hos hesteskonesene.
Pelsens farge varierer meget mellom de forskjellige artene. Mange arter er rødbrune til svartbrune på ryggen og lysere ved buken. Hesteskoneser har små øyne og dessuten er synsfeltet delvis innsnevret av hudflikene ved nesen. Tannformelen er I 1/2 C 1/1 P 2/3 M 3/3, altså 32 tenner.
Inndelingen
Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).
Hesteskonesefamilien forekommer i tempererte og tropiske deler av Eurasia, Afrika og Australia. Men finner dem således verden rundt med unntak Amerika. Familien har én slekt. Noen forskere, blant annet Kai Curry-Lindahl, vil imidlertid regne inn 10 slekter, med totalt omkring 130 arter, i denne familie
Hesteskonesene livnærer seg fremst av insekter. En karakteristisk atferd er at familiens medlemmer, med unntak av Rhinolophus euryale, svøper vingene rundt hele kroppen når de sover. De sover ofte sammen, hengende i taket i gamle gruver, grotter og lignende. Hesteskonesene flyr oftest lavt og flagrende.
De fleste artene holder vinterdvale men de våkner iblant og flyr til et annet skjulested som kan ligge så langt som 1,5km unna. Hos visse arter som Rhinolophus ferrumequinum synker kroppstemperaturen til 8°C under hvilen.
Den sosiale atferden varierer mellom artene. Noen hesteskoneser hviler alene, andre danner mindre flokker, og hos Rhinolophus rouxii er det observert kolonier med 4 000 medlemmer. Under jakt på bytte opptrer artene som hovedregel regel solitært.
Hos de arter som går i dvale skjer paringen på høsten. Så hviler det befruktede egget til neste vår. Andre arter parer seg om våren. Den egentlige drektigheten varer ca syv uker og per kull fødes en unge. Ungen blir kjønsmoden etter anslagsvis to år. De fleste hesteskoneser lever ikke lengre enn syv år. Enkelte individer er imidlertid blitt observert 30 år etter tidapunkten da de ble ringmerket.
↑Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
.jpg)
