Fruktflaggermusfamilien (Pteropodidae), også kalt fruktflaggermus og flygehunder, er en monotypiskfamilie i ordenen flaggermus (Chiroptera), der gruppen inngår i underordenen Yinpterochiroptera.
Sammen med Rhinolophoidea utgjør Pteropodidae underordenen Yinpterochiroptera, som er én av to store underordener i ordenen av flaggermus. Den andre underordenen er Yangochiroptera og inkluderer alle andre flaggermus i verden.
Betegnelsen fruktflaggermus er av nyere dato og følger av at ikke alle arter har et hundelignende utseende, slik begrepet flygehunder indikerer. Alle arter er imidlertid frugivore (fruktetere), selv om også nektar, blomster, og pollen står på menyen. Betegnelsene storflaggermus og småflaggermus er utdaterte og av eldre dato.
Notopteris er et klassisk «problem‑taxon» som i nyere høyere klassifikasjonen av Pteropodidae får sin egen underfamilie, Notopterisinae, basert på fylogenetisk avstand til øvrige hovedklader.
Inndeling
Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).
De fleste (men ikke alle) artene er større enn småflaggermus: De minste er 6 cm lange, de største blir 40 cm lange og har et vingespenn på 1,5 m. Disse kjempene kan bli over et kilo tunge.
De fleste flygehunder har store øyne som gjør at de kan orientere seg i halvmørke og i huler. Luktesansen er utmerket. I motsetning til småflaggermusene bruker flygehundene generelt ikke ekkolokalisering. Unntaket er grotteflygehunder (slekten Rousettus), som bruker høyfrekvente klikkelyder for å orientere seg i huler.
Utbredelse og habitat
Flygehunder er utbredt i tropiske og subtropiske strøk fra Afrika til Øst-Asia og Australia. Rosettflaggermus (Rousettus aegyptiacus) finnes nordover til Kypros og Sør-Tyrkia. De forekommer typisk i primære eller modnende sekundære skoger, men noen arter finnes også i savanner.
Atferd
Noen arter av flygehunder er kjent for å danne store kolonier. For eksempel kan Eidolon helvum samle seg i grupper på hundretusenvis av individer. Andre arter lever i mindre grupper eller til og med alene. Noen arter er migrerende og kan tilbakelegge lange avstander.
Flygehunder lever av frukt og nektar fra blomster. Ofte blir frukten most, og bare fruktsaften blir konsumert. Tennene er tilpasset til å bite gjennom harde fruktskall.
Store flygehunder må lande for å ete fruktene, mens de mindre artene er i stand til å stå stille i luften foran en blomst eller frukt.
Mange flygehunder spiller en viktig økologisk rolle ved å hjelpe til med å spre pollen og frø.
Trusler og bevaring
Mange flygehunder står overfor betydelige trusler. Menneskelige aktiviteter, spesielt avskoging i Asia og Australia, har desimert populasjonene av visse arter. IUCN Rødliste klassifiserer nesten halvparten av alle flygehundarter som truet eller sårbare.
Referanser
↑Francisca Cunha Almeida, Nancy B. Simmons, and Norberto P. Giannini "A Species-Level Phylogeny of Old World Fruit Bats with a New Higher-Level Classification of the Family Pteropodidae," American Museum Novitates 2020(3950), 1-24, (13 April 2020). https://doi.org/10.1206/3950.1
↑Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
_in_flight_Taveuni_2.jpg)
