| Tryneflaggermusfamilien | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Molossidae Gervais, 1856 | |||
| Populærnavn | |||
| tryneflaggermusfamilien, tryneflaggermus, bulldogflaggermus, rynkeleppeflaggermus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Flaggermus | ||
| Overfamilie | Vespertilionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 133 | ||
| Habitat | forskjellige, fra tropisk til temperert klima | ||
| Utbredelse | alle kontinenter, unntatt Antarktika | ||
| | |||
| Inndelt i | |||
Tryneflaggermusfamilien (Molossidae), også kalt tryneflaggermus og bulldogflaggermus, er en gruppe flaggermus i overfamilien Vespertilionoidea, som videre inngår i den tallrike underordenen Yangochiroptera. Familien fordeles i to underarter og teller mer enn 130 arter.
Det vitenskapelige familienavnet Molossidae er avledet fra typeslekten Molossus og stammer fra den greske oldtidsstammen molosserne, som i antikken ble berømte for sine store, kraftige vokterhunder og jakthunder. Disse hundene var forløperne til dagens mastiffer og bulldogger, som derfor i en felles typebetegnelse i dag kalles molossere. Hundene er altså opphavet til at denne gruppen med flaggermus også benevnes som bulldoggflaggermus, fordi artenes brede tryne, rynkete lepper og tunge ører gir dem et ansiktsuttrykk som minner om denne gruppen med hunder. De rynkede leppene har også gitt dem det norske tilnavnet rynkeleppeflaggermus, men dette er lite brukt.
De fleste artene har en robust kroppsbygning og er gode flygere med relativt lange og smale vinger. Noen av de raskest flygende flaggermusene tilhører denne gruppen. Mange arter trekker til varmere strøk om vinterne.
Tryneflaggermus blir fra 4 til 12 cm lange, pluss halen. De kan veie mellom 8 og 220 gram, avhengig av art. De er vanligvis grå, brune eller svarte på farge, skjønt det finnes noen unntak. Halen strekker seg forbi membranen som forbinder bakføttene med haleroten.
De spiser insekter og fanger byttet i flukt. Noen arter samler seg i små grupper i hule trær og hulrom i fjell, mens noen huleboende arter danner enorme kolonier på opptil 50 millioner individer. De er nattaktive, som de fleste andre flaggermus. Tryneflaggermus er utbredt i subtropiske og tropiske strøk i alle verdensdeler.
Den eneste europeiske arten er Tadarida teniotis, som finnes i det sørlige Europa. Den går den i lett dvale i fjellsprekker og på lignende steder om vinteren, men kan våkne opp og komme ut for å jakte i mildværsperioder.
Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).