| Emil Konopinski | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. des. 1911 Michigan City | ||
| Død | 26. mai 1990 Bloomington | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, skribent | ||
| Utdannet ved | University of Michigan (–1933; akademisk grad: bachelorgrad) University of Michigan (–1934; akademisk grad: Mastergrad) University of Michigan (–1936; akademisk grad: ph.d.) | ||
| Doktorgrads- veileder | George Uhlenbeck | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1949) Fellow of the American Physical Society | ||
Emil John (Jan) Konopinski (1911–1990) var en amerikansk kjernefysiker med polsk opprinnelse.
Han gikk ut av University of Michigan i 1934 med en doktorgrad og ble senere professor i fysikk ved Indiana University. Under andre verdenskrig deltok han sammen med Enrico Fermi med utviklingen av den første atomreaktoren ved University of Chicago. Han var også en del av Manhattanprosjektet som utviklet de første kjernefysiske våpnene (atombombene over Hiroshima og Nagasaki).
Sammen med C. Marvin og Edward Teller viste han at en termonukleær eksplosjon ikke ville antenne atmosfæren og dermed ødelegge jorden.
Som konsulent for Atomic Energy Commission i perioden 1946–1968 skrev han boken The Theory of Beta Radioactivity.