| Engvald Bakkan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. aug. 1897 Åmli | ||
| Død | 3. juli 1982 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk, nynorsk | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1953) Stavanger Aftenblads kulturpris (1953) | ||
Engvald Bakkan (1897–1982) var en norsk forfatter og farmasøyt. Han utgav romaner og noveller med motiver og handling fra Åmli i eldre tid, blant annet trilogien Krossen er din, som regnes som hans hovedverk.
«Den gamle åmlidialekten har ein framskoten plass i mange av bøkene til Bakkan. Dei språklege vala Bakkan gjorde, saman med den lokale bygdekonteksten han nyttar i skapinga av det litterære landskapet, førte nok til at mange sette den noko nedvurderande merkelappen «heimstaddikting» på forfattarskapen hans. Det var derfor også lenge vanleg å leggje mest vekt på den meir kultuhistoriske verdien i Bakkans litterære bidrag. Men forfattaren har gjennom dei seinare åra vorte vurdert på nytt og lyfta fram.»
Svein Arne Myhren Tegland; Allkunne.no
Bakkan var av bondeslekt, og faren var lærer, bonde og lokalhistoriker. Sønnen reiste hjemmefra som 11-åring for å fortsette skolegangen, blant annet på KG, og var ferdig utdannet farmasøyt i 1923. I sitt voksne liv bodde og arbeidet han i Stavanger og Bryne; fra 1955 på Ørnen apotek i Stavanger. Selv om han bodde i Stavanger det meste av livet, er det bare én av bøkene hans som har handling fra byen – Men han var Alexander (1939). Det øvrige forfatterskapet er knyttet til hjembygda.
Han skrev 11 bøker: fem romaner, fire novellesamlinger og to barnebøker. Han markerte seg først som forfatter med novellen «Det blinde hjerte» som han vant en nordisk pris for i 1930. Den første boka utkom i 1931, det var romanen Den kvelvde skåla, som skildrer hovedpersonen Vrål Angrimssons ødipuskompleks og undergang.
I trilogien Krossen er din (Krossen er din, 1947; Gjennom fossane, 1948; Regnbogen i toreskya, 1952) tar han utgangspunkt i folkeminne fra Åmli om det tragiske kjærlighetsforholdet mellom Inger Tverrstøyl og Knut Mjåvasstøyl som han utdyper med arkivstudier fra rettsmateriale. Paret ble beskyldt for incest etter gammel rettsforståelse (forbud mot at enkemannen Knut var sammen med sin avdøde kones søster Inger. I 1706 ble paret dømt til å halshugges, men rømte og flakket om i heiene og indre bygder i Agder til de etter 30 år ble benådet av Christian VI.