Eric Voegelin
| Eric Voegelin | |||
|---|---|---|---|
| Født | Erich Hermann Wilhelm Vögelin 3. jan. 1901  Köln (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 19. jan. 1985 (84 år) Palo Alto | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, filosof, universitetslærer, historiker, sosiolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | USA Tyskland | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1950) Benjamin E. Lippincott Award (1978; for verk: The New Science of Politics) | ||
Eric Voegelin (født Erich Hermann Wilhelm Vögelin den 3. januar 1901 i Köln i Rhinprovinsen i keiserriket Tyskland, død 19. januar 1985 i Palo Alto i California i USA) var en østerriksk-amerikansk statsviter og politisk filosof.
Liv og virke
Bakgrunn
Familien flyttet fra Köln til Wien i 1910. Voegelin vokste derved opp i, og studerte, etter studieopphold i USA og i Frankrike, samfunnsvitenskap ved Universitetet i Wien. Veilederne for hans doktorgradsavhandling var rettsteoretikeren Hans Kelsen og filosofen Othmar Spann.
Karriere i Wien
Etter avsluttede studier og habilitering i 1928 underviste han i politisk teori og sosiologi. Ved samme universitet ble han senere professor ved det juridiske fakultet. Mens han var i Østerrike innledet Voegelin sitt livslange vennskap med Alfred Schütz og F.A. Hayek. Mellom 1933 og 1938 utgav han fire bøker som kritiserte nazistenes rasisme.
Etter en orienteringsfase tidlig i 1920-årene beskjeftiget Voegelin seg med samtidens nye verdensanskuelser. I 1933 kom hans to bøker Rasse und Staat og Rassenidee in der Geistesgeschichte. Disse kan man oppfatte som Voegelins forsøk på å innordne rasediskursen idehistorisk, og reflektere kritisk rundt dens betydning for statsteoriene. Særlig Rasse und Staat ble lagt merke til i det nå nasjonalsosialistiske Tyskland. Voegelin forsøker i sine rasebøker, også ved å knytte an til Ludwig Ferdinand Clauß, Carl Gustav Carus og Othmar Spann, å utøve en radikal kritikk mot den biologisme som dominerte rasetenkningen i den nasjonalsosialistiske ideologi, selv om han erklærte seg overbevist om at blodarven («Bluterbe») er av den største betydning for menneskets åndelige helhetsvesen («Gesamtwesen») (Rasse und Staat, s. 87).
Som følge av Anschluss, altså den tyske innmarsj og annektering av Østerrike i 1938, ble han oppsagt fra universitetet.
Til USA
Han og hans kone unnslapp så vidt Gestapo, og etter et kort opphold i Sveits dro han til Amerika. Han underviste ved forskjellige universiteter før han slo seg ned ved Louisiana State-universitetets Department of Government i 1942. De ble amerikanske borgere i 1944. Han tilbrakte mesteparten av sin akademiske karriere ved University of Notre Dame, Louisiana State University, Universitetet i München og Stanford universitetets Hoover Institution. Louisiana-universitetet opprettet i 1987 et Vogelin-institutt til minne om hans virke ved universitetet.
Voeglin studerte særlig politisk vold og totalitære regimer med utopiske ideer. Voegelin mente at kommunisme og nazisme var «politiske religioner». Han var kritisk til det han mente var gnostisk tankegods i politikken. Hans poeng var ikke å utdype gnostisismen slik den var en utfordring for krisrtendommen i oldkirkelige tider, men ta fatt i elementet om skjult eller privilegert innsikt og sammenligne den med politiske og sisiale fenomener i sin samtid. Han utviklet kritikkken i Science, politics and gnosticism: Two Essays (1950). I ett av essayene, Ersatz Religion, plasserer Voegelin progressivisme i den samme familie av nidkjære, gnostiske, religionslignende bevegelser som ogsa favner marxisme, positivisme, fascisme og nasjonalitet. sosialisme. Hver bevegelse har sitt distinkte, preg fra det samme underliggende instinkt. Det instinktet har alltid de samme kjennetegnene.
Som Voegelin hevdet, er den gnostiske troende misfornøyd med sin situasjon. Han er sikker på at problemene hans er resultat av en dårlig organisert verden. Han tror også at «frelse fra verdens ondskap er mulig.» Han konkluderer med at for at frelsen skal komme, må tingenes tilstand endres ved en historisk prosess. Han aksepterer som en trosartikkel at frelsesprosessen kan oppnås gjennom menneskets egen innsats. Til slutt «blir det gnostikerens oppgave å finne resepten for en slik endring. Kunnskap – gnosis – om metoden for å endre vesen er gnostikerens sentrale anleggende» ... sammen med en vilje til å påtvinge samfunnet denne kunnskapen for dets eget beste.
I Vest-Tyskland
Eric Voegelin ble værende i Baton Rouge frem til 1958 da han aksepterte tilbudet fra Ludwig-Maximilians-Universität i München om å overta Max Webers stilling i samfunnsvitenskap, som inntil da hadde vært ubesatt siden Webers død i 1920. I München grunnla Voegelin Institut für Politische Wissenschaft.
Tilbake til USA
Han vendte tilbake til Amerika i 1969 for å slutte seg til Stanford universitets Hoover Institution som Henry Salvatori Fellow, der han fortsatte sitt arbeid inntil sin død den 19. januar 1985. Han var medlem av The Philadelphia Society.
Verker
Han ga ut 14 bøker og publiserte over 100 faglige artikler. Voegelins korrespondanse med Robert Heilman er posthumt utgitt i bok.
Et utvalg:
- Über die Form des amerikanischen Geistes, Tübingen 1928
- Rasse und Staat. Mohr Siebeck, Tübingen 1933
- Die Rassenidee in der Geistesgeschichte von Ray bis Carus. Junker & Dünnhaupt Berlin 1933
- Der autoritäre Staat, Wien 1936
- Die politischen Religionen. Bermann Fischer, Stockholm 1939. Neuauflage München 1996
- The New Science of Politics. An Introduction, Chicago University Press, Chicago 1952
- Order and History, 5 Bde. Baton Rouge 1956–1987
- Wissenschaft, Politik und Gnosis, München 1959, English translation: Science, Politics and Gnosticism, Regnery Publishing Inc., Washington DC, 1968
- Anamnesis. Zur Theorie der Geschichte und Politik, München 1966
- From Enlightment to Revolution, Durham 1975
- Autobiographische Reflexionen, Hg. Peter J. Opitz. München 1994
- Das Volk Gottes. Sektenbewegungen und der Geist der Moderne, München 1994
- Der Gottesmord. Zur Genese und Gestalt der modernen politischen Gnosis, München 1999
- Ordnung und Geschichte, 10 Bde. Hg. Dietmar Herz & Peter Opitz, München 2001–2005
- Die Neue Wissenschaft der Politik, München 2004
- Anamnesis. Zur Theorie von Geschichte und Politik, Freiburg 2005
- Das Drama des Menschseins, Passagen, Wien 2007 ISBN 978-3851657241
- Das Jüngste Gericht Friedrich Nietzsches. Matthes & Seitz, Berlin 2007, ISBN 978-3882218879
- Conversations with Eric Voegelin, Mitschrift von vier Vorlesungen in Montreal in den Jahren 1965, 1967, 1970, 1976. Thomas More Institute, Montreal 1980
- Briefwechsel 1939–1949: Eric Voegelin und Hermann Broch, In: Sinn und Form, Heft 2/2008, S. 149–174
- Briefwechsel, Eric Voegelin und Karl Löwith, In: Sinn und Form, Heft 6/2007, S. 764–794
- Realitätsfinsternis. Übers. Dora Fischer-Barnicol, Hg. und Nachwort Peter J.Opitz. Matthes & Seitz, Berlin 2010 ISBN 978-3882216967
- Was ist Geschichte? Übers. Dora Fischer-Barnicol, Hg. und Vorwort Peter J.Opitz. Matthes & Seitz, Berlin 2015 ISBN 978-3882210460
- Glaube und Wissen. Der Briefwechsel zwischen Eric Voegelin und Leo Strauss von 1934 bis 1964. Hg. Peter J. Opitz; Wilhelm Fink, München 2010 ISBN 978-3770549672
- Luther und Calvin. Die große Verwirrung. Hg. Peter J. Opitz. Wilhelm Fink, München 2011, ISBN 978-3770551590
- Die Natur des Rechts. Übers. und Nachwort Thomas Nawrath. Matthes & Seitz Berlin, Berlin 2012, ISBN 978-3882216172
- Omtale
- Die Ursprünge des Totalitarismus, Rezension zu Arendts Totalitarismus-Buch, in: Über den Totalitarismus. Texte Hannah Arendts aus den Jahren 1951 und 1953. S. 33–42. Übers. Ursula Ludz. Hg. Ingeborg Nordmann. HAIT, Dresden 1998 ISBN 3931648176
- Eric Voegelins samlede verker
- Volume 1: On the Form of the American Mind, edited by Jürgen Gebhardt and Barry Cooper
- Volume 2: Race and State, edited by Klaus Vondung
- Volume 3: The History of the Race Idea: From Ray to Carus, edited by Klaus Vondung
- Volume 4: The Authoritarian State: An Essay on the Problem of the Austrian State, edited by Gilbert Weiss
- Volume 5: Modernity without Restraint: The Political Religions; The New Science of Politics; and Science, Politics, and Gnosticism, edited by Manfred Henningsen
- Volume 6: Anamnesis: On the Theory of History and Politics, edited by David Walsh
- Volume 7: Published Essays, 1922–1928, Edited by Thomas W. Heilke and John von Heyking
- Volume 8: Published Essays, 1929–1933, edited by Thomas W. Heilke and John von Heyking
- Volume 9: Published Essays, 1934–1939, edited by Thomas W. Heilke
- Volume 10: Published Essays, 1940–1952, edited by Ellis Sandoz
- Volume 11: Published Essays, 1953–1965, edited by Ellis Sandoz
- Volume 12: Published Essays, 1966–1985, edited by Ellis Sandoz
- Volume 13: Selected Book Reviews, edited by Jodi Cockerill and Barry Cooper
- Volume 14: Order and History, Volume I, Israel and Revelation, edited by Maurice P. Hogan
- Volume 15: Order and History, Volume II, The World of the Polis, edited by Athanasios Moulakis
- Volume 16: Order and History, Volume III, Plato and Aristotle, edited by Dante Germino
- Volume 17: Order and History, Volume IV, The Ecumenic Age, edited by Michael Franz
- Volume 18: Order and History, Volume V, In Search of Order, edited by Ellis Sandoz
- Volume 19: History of Political Ideas, Volume I, Hellenism, Rome, and Early Christianity, edited by Athanisios Moulakis
- Volume 20: History of Political Ideas, Volume II, The Middle Ages to Aquinas, edited by Peter von Sivers
- Volume 21: History of Political Ideas, Volume III, The Later Middle Ages, edited by David Walsh
- Volume 22: History of Political Ideas, Volume IV, Renaissance and Reformation, edited by David L. Morse and William M. Thompson
- Volume 23: History of Political Ideas, Volume V, Religion and the Rise of Modernity, edited by James L. Wiser
- Volume 24: History of Political Ideas, Volume VI, Revolution and the New Science, edited by Barry Cooper
- Volume 25: History of Political Ideas, Volume VII, The New Order and Last Orientation, edited by Jürgen Gebhardt and Thomas A. Hollweck
- Volume 26: History of Political Ideas, Volume VIII, Crisis and the Apocalypse of Man, edited by David Walsh
- Volume 27: Nature of the Law and Related Legal Writings, edited by Robert Anthony Pascal, James Lee Babin, and John William Corrington
- Volume 28: What Is History? And Other Late Unpublished Writings, edited by Thomas A. Hollweck and Paul Caringella
- Volume 29: Selected Correspondence, 1924–1949, edited with an introduction by Thomas Hollweck
- Volume 30: Selected Correspondence, 1950–1984, edited with an introduction by Thomas Hollweck
- Volume 31: Hitler and the Germans, edited by Detlev Clemens and Brendan Purcell
- Volume 32: The Theory of Governance and Other Miscellaneous Papers, 1921–1938, edited by William Petropulos and Gilbert Weiss
- Volume 33: The Drama of Humanity and Other Miscellaneous Papers, 1939–1985, edited by William Petropulos and Gilbert Weiss
- Volume 34: Autobiographical Reflections: Revised Edition, with a Voegelin Glossary and Cumulative Index, edited with introductions by Ellis Sandoz
Referanser
- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eric-Herman-Wilhelm-Voegelin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Archive of Fine Arts, abART person-ID 124970, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/4077, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id voegelin-eric, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.oxfordreference.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118627368, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Guggenheim fellows ID eric-herman-wilhelm-voegelin[Hentet fra Wikidata]
- ↑ apsanet.org, besøkt 9. mai 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Szakolczai, Arpad. «Eric Voegelin and Alfred Schütz: A Friendship That Lasted a Lifetime» http://voegelinview.com/voegelin-schuetz-correspondence-review-pt-1/
- ↑ Federici, Michael. Eric Voegelin: The Restoration of Order, ISI Books, 2002, s. 1
- ↑ Erich Vögelin. Rasse und Staat. Tübingen: J.C.B. Mohr.
- ↑ Erich Vögelin. Die Rassenidee in der Geistesgeschichte. Von Ray bis Carus.. Berlin.
- ↑ Eckhart Arnold. Bedarf die politische Ordnung einer spirituellen Grundlage? Kelsens Kritik an Voegelins autoritärer politischer Theologie. Wien: Manzscher Verlags- und Universitätsbuchhandlung. s. 19-42.
- ↑ Emmanuel Faye. Eric Voegelins Haltung zum Nationalsozialismus. Überlegungen zum Briefwechsel Krieck-Voegelin (1933-1934), »Politisierung der Wissenschaft« Jüdische Wissenschaftler und ihre Gegner an der Universität Frankfurt vor und nach 1933. Göttingen.
- ↑ Wulf D. Hund (2017). «Die Gemeinschaft edlen Blutes. Marginalie zum Rassismus von Eric Voegelin» (PDF). Sozial.Geschichte Online. Zeitschrift für historische Analyse des 20. und 21. Jahrhunderts (på tysk). Besøkt 19. november 2017. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 12. september 2022.
- ↑ «Eric Voegelin | German-American political scientist». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 22. juli 2017.
- ↑ «Eric Voegelin Facts». biography.yourdictionary.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. august 2017. Besøkt 22. juli 2017.
- 1 2 «Eric Voegelin Institute». Louisiana State University (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. desember 2020. Besøkt 2. august 2017.
- ↑ Judt, Tony (11. mars 2007). «Sacred Causes - Michael Burleigh - Books - Review». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. august 2017.
- ↑ Voegelin, E. (1950). The Formation of the Marxian Revolutionary Idea. The Review of Politics, 12(3), 275-302.
- ↑ Voegelin, E. (2012). Science, politics and gnosticism: Two essays. Regnery Publishing.
- ↑ Distinguished members Arkivert 18. januar 2012 hos Wayback Machine. (PDF), The Philadelphia society
- ↑ Hughes, G. (2004). Eric Voegelin and Christianity. The Intercollegiate Review, 40, 24-34.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 2. august 2017.
- ↑ geplant: Wien 1938. Nach der Besetzung Österreichs durch die Deutschen in der schwedischen Firmen-Neugründung erschienen
- ↑ Im Inhaltsverzeichnis ist Voegelins Originaltext nicht explizit genannt, sondern er steht lediglich unter einem summarischen Titel der Hg'in. Drei Teile auf deutsch: die Rezension selbst, Eine Antwort Arendts S. 42–51 und eine Abschließende Bemerkung Voegelins S. 51f. In einem Schluss-Kommentar geht die Hg'in auf die Unterschiede der beiden ein. Die Originaltexte zuerst in Englisch: E. V., The origins of totalitarism, in: Review of Politics, Hg. University of Notre Dame, South Bend, IN. Jg. 15, H. 1, 1953, pp. 68–76; sowie Arendt, A reply, pp. 76–84; und Voegelin, Concluding remarks, pp. 84s. Alle drei Teile auch im Reprint-Sammelband The crisis of modern times: Perspectives from the Review of Politics 1939–1962, Verlag: wie das Heft, 2007, ISBN 0268035067, E. V. pp. 272–280; Arendt pp. 280–287; E. V. pp. 287–289