Erter

Erter
Type		Takson
Erter på Commons

Erter er frø fra planten hageert som brukes som mat. De spises som grønnsak når de høstes umodne og grønne, og kan brukes ferske eller selges fryste og hermetiserte. Modne erter er grønne eller gule og tørkes før bruk, blant annet i supper og stuinger. Hos enkelte typer, som sukkererter, spises også belgen.

Erter er rike på kostfiber og inneholder relativt mye protein sammenlignet med mange andre grønnsaker. De brukes både i tradisjonelle retter og som råvare i nyere plantebaserte matvarer, og har fått økt interesse som norsk proteinkilde.

Navn og historie

Erter brukes som betegnelse på matvaren, mens hageert (Pisum sativum) betegner planten som de dyrkede matertene kommer fra.

Erter er blant de eldste plantene som er brukt som mat. Ville erter ble spist i Asia omkring 10 000 år f.Kr.

I Norge er ertedyrking kjent fra 1200-tallet og har lange tradisjoner både som mat og dyrefôr. Mange bygder og gårder hadde tidligere egne lokale frøstammer, og flere eldre norske landsorter er bevart, blant annet ringeriksert, jærert og lomsert. Ringeriksert er dokumentert dyrket på Ringerike siden 1823 og regnes av NIBIO som Norges eldste dyrkede jordbruksråvare som fortsatt er i produksjon.

Typer

Det finnes et stort antall sorter av hageert, og de kan deles inn etter hvordan frøene og belgene brukes som mat.

Bruk

Grønne erter brukes som tilbehør til en rekke retter og i supper, gryteretter, salater og pureer. I britisk matkultur serveres erter blant annet til fish and chips og bangers and mash. Til fish and chips serveres også mushy peas, erter som er kokt og most til en grov stuing.

Tørkede erter har lange tradisjoner i norsk kosthold. Grønne tørkede erter brukes blant annet til ertestuing, et tradisjonelt tilbehør til retter som kjøttkaker og lutefisk. Gule tørkede erter brukes blant annet i ertesuppe, ofte kokt med salt eller røkt svinekjøtt. Ertesuppe med svineknoke regnes som tradisjonell norsk bondekost.

Erter brukes også i en rekke andre matkulturer. I indisk kjøkken inngår grønne erter blant annet i matar paneer, en rett med erter og panir.

• 
  Svenske köttbullar med potetmos og grønne erter.
• 
  Fish and chips med grønne erter.
• 
  Ertesuppe med kjøtt.
• 
  Matar paneer med chapati.
• 
  Ristede erter med wasabi.

Erter har også fått økt interesse som råvare i nye plantebaserte matvarer. NIBIO har gjennom flere forsøk undersøkt norske erter og åkerbønner som proteinkilder til både mat og dyrefôr, blant annet hvordan sorter, dyrkingsforhold og modningsstadium påvirker avling og innhold av protein, stivelse og andre karbohydrater.

Næringsinnhold

Erter inneholder mer protein enn mange andre grønnsaker og har også et høyt innhold av kostfiber. Fryste grønne erter inneholder omkring 4,9 gram protein og 9 gram kostfiber per 100 gram, samt blant annet vitamin C, tiamin, folat, jern og magnesium.

Allergi

Erter er ikke blant de 14 allergenkategoriene som etter norsk og europeisk regelverk alltid skal fremheves særskilt i ingredienslisten. De kan likevel gi matallergi, og allergiske reaksjoner kan i enkelte tilfeller være alvorlige. Det kan også forekomme kryssreaksjoner mellom erter og andre belgfrukter.

Se også

• Belgfrukt
• Ertesuppe
• Ertestuing

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Pisum sativum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Pisum sativum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons