| Erteslekta | |||
|---|---|---|---|
 Sukkerert, Pisum sativum
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pisum L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| erter | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Vicieae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1–5 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Sørvest-Asia og Nordøst-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Erter (Pisum) er en gruppe planter som bører belgfrukt og hører til erteblomstfamilien. Planten nyttes både som menneskeføde og dyrefor. I belgfruktene sitter det erter, som egentlig er frø som planten trenger for å formere seg. Ertefrøene er ganske store og runde i formen, men selv om alle erter er frø, er ikke alle frø erter. Erter dyrkes også av og til som prydbusk eller rett og slett for å forbedre jordsmonnet.
Arten sukkerert/hageert (Pisum sativum) er en gammal kulturvekst og det er gjort historiske funn som viser at erter har vært dyrket i minst 10 000 år. I forbindelse med arkeologiske utgravninger i palasset til kong Priamos av Troja ble det funnet ei krukke med over 180 kg erter som hadde holdt seg fint i 3 000 år. I Burma har man, ved hjelp av karbon-14 metoden, datert erter til en alder på 9 770 år.
Gruppen deles opp i mellom 1–5 arter, avhengig av hvilket system man følger.
Petit pois (fransk: «små erter») er i matstellet, opprinnelig i det franske kjøkken, betegnelsen på visse varianter av alminnelige sukkererter som er blitt høstet før de har nådd full normal modning.
