Eudora Welty

Eudora Welty
Født13. apr. 1909Rediger på Wikidata
Jackson
Død23. juli 2001Rediger på Wikidata (92 år)
Jackson
BeskjeftigelseFotograf, romanforfatter, skribent, litteraturkritiker, selvbiograf, kunstner, novelleforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
Peterhouse
University of Wisconsin
University of Wisconsin (1927–1929; studieretning: engelsk litteratur, akademisk grad: bachelorgrad)
Columbia Business School (1930–1931; studieretning: reklame)
Mississippi University for Women
Columbia University
Central High School
NasjonalitetUSA
GravlagtGreenwood Cemetery
Medlem av
  • American Academy of Arts and Sciences
  • American Academy of Arts and Letters
  • Fellowship of Southern Writers
Utmerkelser
19 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1942)
O.-Henry-prisen (1942)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1969)
Pulitzerprisen for skjønnlitteratur (1973; for verk: The Optimist's Daughter)
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet (1979)
Presidentens frihetsmedalje (1980; deles ut av: Jimmy Carter)
St. Louis Literary Award (1983)
National Book Award for Fiction (1983)
Lillian Smith Book Award (1984)
Common Wealth Award of Distinguished Service (1984)
National Medal of Arts (1986)
Helmerich Award (1991)
Rea Award for the Short Story (1992)
PEN/Malamud Award (1992)
Charles Frankel Prize (1992)
America Award in Literature (2000)
National Women's Hall of Fame (2000)
William Dean Howells Medal of the American Academy of Arts and Letters (1955; for verk: The Ponder Heart)
Honorary doctorate of University of Burgundy (1993)

Eudora Weltys hjem i mange år

Eudora Alice Welty (født 13. april 1909 i Jackson i Mississippi i USA, død 23. juli 2001 i Jackson) var en amerikansk forfatter og fotograf som skrev om de amerikanske sørstatene.

Liv og virke

Bakgrunn

Eudora Welty ble født i Jackson i Mississippi. Hun var datter av Christian Webb Welty (1879–1931) som var omreisende forsikringsagent, og Mary Chestina (Andrews) Welty (1883–1966), som var lærerinne. Hun vokste opp med to yngre brødre, Edward Jefferson og Walter Andrews.

Hun bodde en stor del av sitt liv i nærheten av Belhaven, der hennes hjem er blitt bevart. Hon studerte ved Mississippi State College for Women (nå Mississippi University for Women), University of Wisconsin-Madison og Columbia Business School.

Fotograf

Eudora Weltys gravstein på Greenwood kirkegård i Jackson i Mississippi.

På 1930-talet arbeidet Welty som fotograf for Works Progress Administration, et arbeide som gjorde at hun reiste rundt i staten Mississippi for å fotografere mennesker fra alle samfunnslag. Hennes utgitte fotografisamlinger er One Time, One Place og Photographs.

Forfatterinne

Hennes første novelle, Death of a Traveling Salesman, kom ut i 1936. Hennes verk ble oppdaget av Katherine Anne Porter, som ble hennes mentor og skrev forordet til Weltys første novellesamling, A Curtain of Green, i 1941. Boken etablerte Welty innen den amerikanske litteratur.

Hennes roman The Optimist's Daughter vant Pulitzerprisen for skjønnlitteratur i 1973.

Hennes litterære verk er preget sterkt av dens befatning med Sørstatenes mennesker, landskaper og språk. På lignende måte som hos de øvrige forfattere av Southern Renaissance, som for eksempel John Crowe Ransom, Katherine Anne Porter, William Faulkner, Tennessee Williams og Flannery O’Connor, kommer det også i hennes prosa til uttrykk den særlige forfalls- eller dekadensatmosfære som nederlaget i den amerikanske borgerkrig bragte til uttrykk i regionen.

I 1992 ble Welty belønnet med Rea Award for the Short Story for sitt livslange bidrag til den amerikanske novelln. Under sine siste år bodde hun nær Belhaven College i Jackson i Mississippi.

Hun døde i en alder av 92 år.

Novellesamlinger

Romaner

Litteraturkritikk og fagbøker

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eudora-Welty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 CLARA, «Eudora Welty», CLARA-ID 9242[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eudora_Welty, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020641, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Directory of Southern Women Artists[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID eudora-welty[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1147[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ LIBRIS, Libris-URI fcrtvn6z1x453qt, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID eudora-welty, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ www.pulitzer.org, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ arkiv-URL web.archive.org, opac2.mdah.state.ms.us, besøkt 2. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ crsreports.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ www.libs.uga.edu[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ «Eudora Welty Wins Award for Literature», publisert i The New York Times, utgitt 19. november 1984, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ www.arts.gov, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ www.reaaward.org, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ www.penfaulkner.org, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  24. ↑ www.neh.gov[Hentet fra Wikidata]
  25. ↑ arkiv-URL web.archive.org, www.greeninteger.com, besøkt 2. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  26. ↑ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  27. ↑ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  28. ↑ Trois siècles d'université en Bourgogne[Hentet fra Wikidata]
  29. ↑ Vgl. Alexander Koslowski: Eudora Welty: A Visit of Charity. I: Michael Hanke (utg.): Interpretationen · Amerikanische Short Stories des 20. Jahrhunderts. Reclam jun. Verlag, Stuttgart 1998, ISBN 3-15-017506-2, S. 88–95, hier S. 88. Siehe auch Hubert Zapf: Amerikanische Literaturgeschichte. Metzler Verlag, 2. akt. Auflage, Stuttgart u. Weimar, ISBN 3-476-02036-3, S. 369.

Eksterne lenker