| Placentale pattedyr | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Placentalia Huxley, 1880 | |||
| Synonymi | |||
| Eutheria, Monodelphia | |||
| Populærnavn | |||
| placentale pattedyr morkakedyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Underklasse | Egentlige pattedyr | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4500 | ||
| Habitat | marint, limnisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Placentale pattedyr eller morkakedyr (Placentalia) er de pattedyrene som har en morkake (placenta) som forbindelse mellom fosterets og morens blodomløpssystem. Morkakedyrene er søstergruppen til pungdyrene (Marsupialia).
Morkaken oppstod evolusjonært sett ved at plommesekken og allantois (som er fosterets «urinsekk» hos amnioter for øvrig) har ligget inntil livmorveggen, og begynt å ta opp oksygen og næring og hvittet seg med avfallsstoffer via moren. Dette har utviklet seg til en morkake, som tillater mye lengre graviditet enn det som er mulig dersom fosteret kun hadde eggeplomme å leve av. På denne måten kan graviditeten hos placentale pattedyr vare opptil 21 måneder (hos elefant), mot maksimalt én måned hos pungdyr. De nyfødte ungene hos morkakedyrene er større og bedre utviklet enn hos pungdyr og kloakkdyr, der forstre må klekkes eller fødes når plommen er brukt opp.
De første placentale pattedyrene hadde to livmorer slik som hos pungdyr. Dette systemet finnes fortsatt hos mange morkakedyr, slik som hos halvapene. Morkakedyr har derimot bare én enkelt skjede, i motsettning til pungdyr, kloakkdyr og de fleste krypdyr. Hos morkakedyrene har disse smeltet sammen til én.
Et ytterligere avledet fellestrekk for de placentale pattedyrene er at antallet tenner ble redusert med to fortenner og én jeksel. Stamarten hadde altså tre fortenner, én hjørnetann, fire premolarer og tre jeksler. I mange delgrupper har antallet tenner blitt videre redusert.
Tradisjonelt har placentale pattedyr blitt delt inn i rundt 20 ordner. Nyere analyser har vist at disse ordenene igjen falt ut i fire grupper, som trolig representerer tidlig utvikling på forskjellige steder ettersom superkontinentene Laurasia og Gondwanaland ble splittet opp av kontinentaldrift tilbake i jura- og krittiden. Denne teorien støttes også av omfattende nye studier, for eksempel Songa et al. (2012)
Inndelingen følger Álvarez-Carretero et al., 2022: