Filaret av Kyiv

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2026-10}} etter påstanden. 2020-05

Filaret av Kyiv
Født		Михайло Антонович Денисенко 23. jan. 1929 Blahodatne
Død		20. mars 2026 (97 år) Kyiv
Beskjeftigelse		Oversetter, universitetslærer, Orthodox theologian, metropolitt, ortodoks biskop, patriark, ortodoks prest
Embete		Patriark av Kyiv og hele Rus-Ukraina (1995–2026)
Utdannet ved		Moskvas teologiske akademi (akademisk grad: teologisk doktorgrad) Teologisk seminar i Odessa (–1948)
Nasjonalitet		Sovjetunionen (–1991; avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Ukraina (1991–)
Gravlagt		Volodymyrskatedralen
Utmerkelser		15 oppføringer Arbeidets røde fanes orden (1988) Ordenen folkenes vennskap (1979) Det ukrainske ministerråds ærespris (2010) 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden Frihetsordenen (2009) Ivan Mazepa-korset (2010) 5. klasse av Jaroslav den vises orden (1999) 4. klasse av Jaroslav den vises orden (2002) 3. klasse av Jaroslav den vises orden (2004) 2. klasse av Jaroslav den vises orden (2006) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2008) Æresborger av Kyiv (2008) Æresdoktor ved Det protestantiske teologiske fakultet ved Karlsuniversitetet i Praha (1986) Helt av Ukraina, Statens orden (2019) Helt av Ukraina (2019)
Signatur
Filaret av Kyiv på Commons

Filaret (1929–2026) var den tidligere russisk-ortodokse metropolitten av Kyiv (1966–1992), som nå er overhodet for en konkurrerende kirke, den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet) (1995–2026). Som sådan innehar han tittelen patriark av Kyiv og hele Rus-Ukraina.

Liv og virke

Filaret ble munk i 1950, presteviet i 1951 og bispeviet i 1962. I 1966 ble han – som den første ukrainskfødte på over 150 år^{[trenger referanse]} – utnevnt til russisk-ortodoks erkeepark av Kyiv og Galicia og eksark av Ukraina. Som innehaver av en av Moskva-patriarkatets viktigste bispetitler ble han samtidig fast medlem av kirkas hellige synode. To år senere ble Filaret opphøyd til metropolitt. I sin tid som leder for den russisk-ortodokse kirke i Ukraina forsvarte han kirkas enhet og undertrykte andre kirker, som den ukrainsk-katolske kirke og den ukrainske autokefale ortodokse kirke.^{[trenger referanse]}

Etter patriark Pimens død i 1990 var Filaret én av tre kandidater (og forhåndsfavoritt^{[trenger referanse]}) til patriarken av Moskva og hele Russland, men tapte valget mot metropolitt Aleksej av Leningrad. Filaret stilte seg deretter i spissen for bevegelsen for å få oppretta en selvstendig kirke i et selvstendig Ukraina. Et kirkemøte i 1991, der alle ukrainske bispedømmer og klostre var representert, vedtok enstemmig at den ukrainske kirka skulle bli autokefal, og Filaret dens primas. Den russisk-ortodokse kirke behandla den ukrainske søknaden om autokefali på et bispemøte i 1992, men avslo den. På det samme møtet ble Filaret anklaga for diverse forhold som gjorde ham uskikka som biskop (bl.a. samboerskap), og han gikk med på å trekke seg.

Tilbake i Kyiv trakk Filaret tilbake sin erklæring om å gå av, fordi den var gitt under press. Den russisk-ortodokse kirke innkalte imidlertid til et ukrainsk mot-kirkemøte i Kharkiv, der Volodomyr Sabodan ble valgt til Filarets etterfølger. Filarets tilhengere gikk derpå sammen med den ukrainske autokefale ortodokse kirke under patriark Mstyslavs ledelse, for å danne den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet). Også den nye kirka ble leda av Mstyslav, mens Filaret fungerte som patriarkens stedfortreder. Den russisk-ortodokse kirke reagerte ved å degradere Filaret til munk, dvs. frakjenne ham bispe- og prestetittelen.

Patriark Mstyslav døde allerede året etter, hvorpå de to kirkene som hadde vært under hans ledelse, igjen brøt med hverandre. Volodymyr Romanjuk ble ny patriark av den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet), og Filaret fortsatte som hans stedfortreder. Etter Volodymyrs død i 1995 ble Filaret valgt til den tredje patriarken av Kyiv og hele Rus-Ukraina. Den russisk-ortodokse synoden ekskommuniserte Filaret i 1997 for «skismatisk virksomhet». Den ukrainsk-ortodokse kirke (Kyiv-patriarkatet) anser denne beslutninga, som degraderinga fem år tidligere, for ugyldig.

Fotnoter

Referanser