Fiskene
Denne artikkelen omhandler stjernebildet Fiskene. For stjernetegnet Fiskene, se Fiskene (stjernetegn).
| Fiskene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Latinsk navn | Pisces | ||
| Forkortelse | Psc | ||
| Genitivsform | Piscium | ||
| Symbologi | Eldgammelt, bl.a. fra Babylon | ||
| Rektascensjon | 1 h | ||
| Deklinasjon | 15° | ||
| Areal | 889 kvadratgrader nr. 14 av stjernebildene | ||
| Stjerner sterkere enn mag. 3 | 0 | ||
| Sterkeste stjerne | η Psc (3,6. mag.) | ||
| Meteorsvermer | |||
| Tilgrensende stjernebilder | |||
| Synlig mellom breddegradene | +90° og −65° | ||
Fiskene (latin Pisces) er et stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen.
Stjerner
Vårjevndøgn er fortiden i Fiskene, like sør for ω Psc, og grunnet presesjon, er tegnene på vei mot Vannmannen.
Selv om Fiskene er et stort stjernebilde, er det kun to stjerner som er lysere enn størrelsesklasse 4. Fiskene er også det nest svakeste stjernebildet av dyrekretsen stjernebilder:
- Van Maanens stjerne er den nærmeste og kjente til oss, med størrelsesklasse 12.36.
- Alfa Piscium (α Psc), er 139 lysår unna jorden med klasse A2 og størrelseklasse 3.62.
- Beta Piscium (β Psc), er 492 lysår unna med klasse B6Ve og størrelseklasse 4.48.
- Delta Piscium (δ Psc), er 405 lysår unna i klasse K5III og størrelseklasse 4.44
- Epsilon Piscium (ε Psc), er 190 lysår unne med klasse K0III og størrelseklasse 4.27.
- Zeta Piscium (ζ Psc), er 148 lysår unna med klasse A7IV og størrelseklasse 5.21.
- Eta Piscium eller Alpherg (η Psc) er 294 lysår unna med klasse G8III og størrelseklasse 3.62.
- Omega Piscium (ω Psc), er 106 lysår unna med klasse F4IV og størrelseklasse 4.03
- Omicron Piscium eller Torcular, er 258 lysår unna med klasse K0III og størrelseklasse 4.2
- Eta Piscium (η Psc), er 294 lysår unna med klasse G8III og størrelseklasse 3.62
Kilder
- Ridpath, Ian; Tirion, Wil (2007). Stars and Planets Guide (4th utg.). Princeton University Press. ISBN 978-0-691-13556-4.
- Richard Hinckley Allen, Star Names, Their Lore and Legenc, New York, Dover: various dates.
- Staal, Julius D. W. (1988). The New Patterns in the Sky: Myths and Legends of the Stars. The McDonald and Woodward. Publishing Company. ISBN 978-0-939923-04-5.
- Thomas Wm. Hamilton, Useful Star Names, Strategic Books, 2008.
Referanser
- ↑ Burnham, Robert (1978), Burnham's celestial handbook: an observer's guide to the universe beyond the solar system, Dover books explaining science, vol. 3 (2 versjon.), Courier Dover Publications, s. 1474–1477, ISBN 0-486-23673-0.
- ↑ "Naming Stars". IAU.org. Besøkt 7. oktober 2026
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.