Flower-klassen
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Flower-klassen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Skipsklasse | ||
| Oppkalt etter | blomst | ||
| Bygget | 1941 ved Canadian Vickers, Ferguson Marine Engineering, Hall, Russell & Company, Henry Robb, Morton Engineering and Dry Dock Company, Kingston Shipyards, Smiths Dock Company, Ailsa Shipbuilding Company, Alexander Hall & Co., A. & J. Inglis, Davie Shipbuilding, Burrard Dry Dock, Collingwood Shipbuilding, Cook, Welton & Gemmell, Fleming & Ferguson, John Crown & Sons Ltd, Marine Industries Limited, Victoria Machinery Depot, Western Dry Dock and Shipbuilding Company, Harland and Wolff, Blyth skipsbyggingsselskap, Yarrow Shipbuilders | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 62,5 meter | ||
| Bredde | 10,1 meter | ||
| Dypgående | 3,51 meter | ||
| Hastighet | 16 knop | ||
| Rekkevidde | 3 500 nautisk mil | ||
| Bestykning | .50 Vickers, Lewisgun, synkemine | ||
Flower-klassen (også kjent som Gladiolus-klassen) var en britisk skipsklasse på korvetter. Klassen var i bruk i flere lands mariner under og etter andre verdenskrig. Skipsklassen var involvert i konvoier og anti-ubåtoperasjoner under slaget om Atlanterhavet. Selve konstruksjonen var basert på hvalfangerskuten «Southern Pride». 225 fartøyer av denne klassen ble bygget, hvorav 33 gikk tapt under krigen. De fleste skipene tjenestegjorde i Royal Navy og Royal Canadian Navy.
Andre verdenskrig
Som følge av den tyske ubåtkrigføringen i Atlanteren, trengte de allierte mindre støtteskip som kunne drive ubåtkrig og eskortere konvoier. Korvetten var billig og lett å produsere. Mindre skipsverft som ikke kunne produsere større krigsskip kunne raskt bygge en Flower-klasse korvett, siden konstruksjonen var enkel. Med sine om lag 70 synkeminer og senere hedgehog, utgjorde korvetten likevel en trussel mot de tyske ubåtene.
Flower-klassen ble et velkjent symbol for slaget om Atlanterhavet selv om den ikke var spesielt populær blant de som tjenstegjorde på dem. Korvettene hadde rund bunn, noe som resulterte i voldsom rulling og krenging. Det ble sagt at Flower-klassen kunne «rulle på vått gress». Den lave maksimalhastigheten på 16 knop gjorde at den hadde problemer med å følge flyktende ubåter.
Frem til omkring 1943 utgjorde korvettene ryggraden i den allierte kampen mot de tyske ubåtene på mer eller mindre alle fronter. Etter dette hadde det kommet en rekke nye hjelpemidler og tekniske muligheter som gjorde skipene mer effektive, og mange skip ble derfor modernisert. Etter at USA kom inn i krigen, ble det bygget bedre og mer effektive skip, og den moderne fregatten oppstod som en etterfølger etter korvetten.
Etter krigen
Mange av skipene ble solgt til andre land hvor de tjenestegjorde også etter krigen. Blant annet hadde Norge flere skip til rådighet både under og etter krigen. Totalt seks korvetter i Flower-klassen var tilgjengelige, hvorav tre gikk tapt under krigen. Mange korvetter ble ombygget for sivilt bruk, for eksempel hvalfangstbåter. Det eneste gjenværende skipet av Flower-klassen er HMCS «Sackville» som er et flytende museum i Canada.
Fotnoter
- ↑ «would roll on wet grass» Monsarrat, N., H.M. corvette. Philadelphia, New York, J.B. Lippincott Co., 1943. OCLC 1523299
Eksterne lenker
- (en) Flower class corvette – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
