| Fredrik Reichenwald Birch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1826, Trondhjem | ||
| Død | 25. juli 1898, Selbu | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, landhandler, brukseier | ||
| Far | Paul Hansen Birch (generalkrigskommissær) | ||
Fredrik Reichenwald Birch (1826–1898) var en norsk handelsmann og brukseier som kom fra Trondhjem til Selbu i 1854, der han etablerte seg på Haverneset. Han ble en sentral aktør innen handel og kvernsteinsdrift, og regnes som en tidlig fornyer av landbruket i bygda gjennom innføring av timotei, grøfting og mekaniserte redskaper.
Fredrik Reichenwald Birch ble født i Trondhjem i 1826 som sønn av generalkrigskommissær Paul Hansen Birch Som tiåring gikk han til sjøs og tok styrmannseksamen som 17‑åring, men gikk kort tid etter i land og ble handelsbetjent hos madam Dahl i Trondhjem. Hun drev enkefirmaet etter kjøpmann Erich Dahl og var mor til Erich Christian Dahl, som senere grunnla E.C. Dahls bryggeri. Tiden i dette miljøet ga Birch erfaring fra et av byens mest etablerte handelsfirmaer.
Etter å ha søkt kong Oscar I i 1850, fikk Fredrik Reichenwald Birch bevilling som «ene privilegeret landhandler» i Selbu. Han gikk gradvis inn i virksomheten og begynte som handelsmann i 1852, men foreløpig i leide lokaler på Kvello i Selbu og med Ingebrigt Norbye som bestyrer. Selv beholdt han stillingen hos madam Dahl i Trondhjem en tid.
Da virksomheten viste seg å være levedyktig, kjøpte han husmannsplassen Søndre Havernesset ved Selbusjøen av Thomas Nielsen Bell og begynte straks å bygge hus. Krambua stod ferdig allerede vinteren 1853, og forretningen flyttet da fra Kvello til Havernesset.
Sommeren 1854 kom Birch til Selbu for godt, 28 år gammel, og etablerte seg som handelsmann og senere brukseier. Han var i 1859 med på å etablere Selbu Sparebank i Mebonden. I 1861 ble det opprettet postkontor på Haverneset, med Birch som poståpner, noe som ytterligere styrket stedets rolle som lokalt handels- og kommunikasjonspunkt. Samme år den 28. desember giftet han seg med Caja Martine Dorothea Anker Schive (1842-1905), datter av lensmann Schive i Selbu.
Birchs virksomhet var tett knyttet til Trondhjem, som var hovedmarkedet for både handelsvarer og kvernstein. Varer til butikken ble fraktet fra byen til Selbu via Selbusjøen, og kvernsteinene ble sendt samme vei i motsatt retning. Kontakten med Trondhjem gjorde at Birch kunne tilby et vareutvalg og en handelspraksis som skilte seg fra det som ellers var vanlig i bygda, og bidro til at Haverneset utviklet seg til et lokalt knutepunkt.
Utover 1800‑tallet kjøpte han opp store deler av rettighetene i Kvernfjellet. Mange av arbeiderne ved kvernsteinsbruddene i Selbu kom etter hvert til å arbeide under Birch, som utviklet seg til en av de største produsentene i området.
Fredrik Reichenwald Birch var meget engasjert i utviklingen i landbruket, og var blant de første i Norge som tok i bruk timotei i systematisk engdyrking. I 1854 sådde han timotei på Haverneset, den første dokumenterte kunstenga i Selbu, på et tidspunkt da grasfrøbruk var uvanlig både i bygda og i landet for øvrig. Forsøket ble fulgt opp med kløver noen år senere og vakte oppsikt fordi det viste hvor mye dyrket eng kunne øke avlingene. Birch introduserte dermed moderne engdyrking flere tiår før metoden fikk bredt gjennomslag i norsk landbruk.
Han var også tidlig ute med systematisk grøfting og nydyrking. På Havernesmyra fikk han i 1867 lagt ned over 5000 drensrør, og den påfølgende avlingen i 1868 ble omtalt som en av de beste førstegangsavlingene på nydyrket jord i regionen. Arbeidet hans ble et forbilde for andre bønder og bidro til at moderne drenering og jordforbedring fikk større utbredelse i Selbu.
Birch engasjerte seg dessuten i forbedring av husdyrholdet, blant annet gjennom innføring av Ayrshirefe og forslag om etablering av et lokalt «stamschåferi» for sau. Han var senere en sentral pådriver for å innføre nye redskaper og mekaniserte arbeidsmetoder. I 1874 skaffet han en av de første slåmaskinene i Trøndelag, og han tok i bruk både hesterive og senere hesjeliner som erstatning for de tradisjonelle trehesjene. Redskapene ble vist fram på dyrskuer og bidro til å gjøre mekaniserte driftsformer kjent i bygda, selv om mange bønder var skeptiske i starten.
Sønnen Paul Birch (1865-1937) overtok virksomheten etter farens død sommeren 1898, men var i mindre grad handelsmann. Han holdt driften i gang frem til 1915. Han var gift med Ivara Ovidia Sandberg (f. 1862), datter av lensmann Gunnar H. Sandberg i Selbu.
Da Paul overtok, var etterspørselen etter kvernstein allerede sterkt avtagende, blant annet på grunn av konkurranse fra billigere, fabrikkproduserte møllesteiner og nye industrielle maleverk som gjorde den tradisjonelle kvernsteinen mindre etterspurt. Dette bidro til at virksomheten gradvis mistet sin økonomiske betydning. Etter hvert avviklet han kvernsteinsdriften, og i en tidlig fase av turisttrafikken i Roltdalen tilbød han inspeksjonsstua ved bruddet, til Trondhjems Turistforening som en enkel turisthytte – flere tiår før byggingen av Schulzhytta i 1947–48.
I 1915 solgte Paul eiendommen til Selbu Tuberkuloseforening, som etter en omfattende utbygging etablerte Selbu Tuberkulosesanatorium. Etter en periode som aldershjem og helsesenter, ble Selbusjøen Hotell & Gjestegård etablert på eiendommen i 1988.
I ettertid er Fredrik Birch blitt stående som en av de mest handlekraftige og nyskapende næringsdrivende i Selbu på 1800‑tallet. Han kombinerte handel, kvernsteinsdrift og aktiv innsats for å modernisere jordbruket, og omtales som en landbrukspioner og jordbruksfornyer i bygda. I Selbuboka trekkes han fram som en av de fremste «foregangsmennene» i en tid da nye ideer og tekniske nyvinninger begynte å få fotfeste i landbruket.
Birch var blant de første som tok i bruk timotei, systematisk grøfting og mekaniserte redskaper, og han bidro til å gjøre slike metoder kjent. Innsatsen hans var med på å forme overgangen fra tradisjonelt til mer moderne jordbruk i bygda.
Virksomheten hans i Kvernfjellet gjorde ham til en av de største produsentene av kvernstein i Selbu, og han satte varige spor i det lokale næringslivet. Samtidig fikk hans landbruksarbeid betydning langt utover egen gård, og flere av tiltakene hans ble stående som eksempler på tidlig modernisering i bygda.
Samlet sett regnes Birch som en av dem som bidro til overgangen fra tradisjonelt til mer moderne, kunnskapsbasert og teknisk orientert jordbruk i Selbu, og som en sentral skikkelse i bygdas økonomiske utvikling i siste halvdel av 1800‑tallet.