Friedrich Loeffler
| Friedrich Loeffler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Friedrich August Johannes Loeffler 24. juni 1852  Frankfurt (Oder) | ||
| Død | 9. apr. 1915 (62 år) Berlin (Det tyske keiserrike) | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege, universitetslærer, virolog, bakteriolog, historiker, hygieniker, millitærlege, veterinær, lege | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Koch | ||
| Far | Gottfried Friedrich Franz Loeffler | ||
| Barn | Friedrich Loeffler | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Honorary citizen of Greifswald (1914) | ||
Friedrich August Johannes Loeffler (født 24. juni 1852 i Frankfurt an der Oder i Preussen, død 9. april 1915 i Berlin) var en tysk bakteriolog.
Loeffler ble dr. med. i 1874 og kom som militærlege inn på hygienen og ble ansatt i 1879 ved Reichsgesundheitsamt i Berlin. Årene 1888–1899 var han professor i hygiene ved Greifswalds universitet, hvorpå han ble forflyttet til Berlin som ekstraordinær] og fra 1900 ordinarie medlem av Gesundheitsamt. Fra 1913 var han leder for Robert Koch-Institut i Berlin.
Loeffler utførte sammen med Robert Koch og Georg Gaffky undersøkelser om desinfeksjon med vanndamp, og var den første som påviste den tilstand som kalles immunitet. Han publiserte et meget stort antall avhandlinger, hvori han blant annet meddelte oppdagelsen av rotsbasillen (1882), difteribasillen (1884), pseudodifteribasillen (1887), og svinepestens basille (1886). Han forsøkte å fremkalle immunisering for munn- og klovsyke, men klarte ikke å identifisere mikroben. Han klarte imidlertid å påvise at det fantes ved filtreringsforsøk. Viruset var det første identifiserte virus knyttet til dyreriket (ca ti år tidligere hadde Dmitrij Ivanovskij og Martinus Willem Beijerinck oppdaget tobakksmosaikkviruset, knyttet til planeriket).
Han forbedret den bakteriologiske teknikk ved å innføre bruken av beisemidler.
Han redigerte fra 1887 sammen med Leuckart og Uhlworm «Central-Blatt für Bakteriologie».
Bibliografi (i utvalg)
- Untersuchungen über die Bedeutung der Mikroorganismen für die Entstehung der Diphtherie beim Menschen ("Mittheilungen aus dem kaiserliche Gesundheitsamt", II, 1884)
- Vorlesungen über die geschichtliche Entwicklung der Lehre von den Bakterien (1887)
- Das Wasser und die Mikroorganismen (i Weyls "Handbuch der Hygiene", 1896)
- Die Malariakrankheiten (i Leydens och Klemperers "Deutsche Klinik", 1903)
Referanser
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.academie-medecine.fr, oppført som August LÖFFLER, National Academy of Medicine (France) member ID 2268, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36971, oppført som Friedrich Löffler[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator nlk20010096942, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Kort om virus. Fri tanke. 2013. s. 13–15. ISBN 978-91-86061-65-4.
Litteratur
- Löffler, Friedrich August Johannes i Nordisk familjebok (2. utgave, 1912)
- Löffler, F.A.J. i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)
- Löffler, Friedrich August Johannes i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924)