| Friedrich Wöhler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. juli 1800 Frankfurt-Eschersheim (Hessen-Kassel, Det tysk-romerske rike) | ||
| Død | 23. sep. 1882 Göttingen (Det tyske keiserrike, Kongeriket Preussen) | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, biokjemiker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Leopold Gmelin (1823; first doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Heidelberg) Jöns Jakob Berzelius (second doctoral advisor) | ||
| Barn | August Wöhler | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Kurfyrstedømmet Hessen Hessen-Kassel Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen | ||
| Medlem av | 14 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Copleymedaljen (1872)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Cothenius-Medaille (1880) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853) Ridder av Æreslegionen Utenlandsk medlem av Royal Society (1854) Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1839) | ||
Friedrich Wöhler (1800–1882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene.
Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avsluttet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882.
Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.