Liv og virke
Bakgrunn
Fritz Wunderlichs mor var fiolinist, og faren var korleder. I en kort periode eide familien gjestgiveriet Emrichs Bräustübl. Faren til Wunderlich mistet sitt arbeid etter press fra nazistene, i tillegg til at han led av en alvorlig krigsskade. Han begikk selvmord da sønnen var fem år gammel.
Historien om «oppdagelsen» av Wunderlich ligner på mange av hans samtidiges historier (spesielt Nicolai Gedda og Dietrich Fischer-Dieskau). Som ung arbeidet Wunderlich i et bakeri. Etter press fra naboer og forbipasserende, som hadde lagt merke til hans musikalske gaver og vakre stemme, bestemte Wunderlich seg for å begynne på musikkstudier. Han klarte å få stipend til fortsatte studier på musikkhøyskolen i Freiburg im Breisgau, hvor han studerte horn og stemme.
Karriere
Fritz Wunderlich ble snart lagt merke til som en strålende ung tenor, spesielt i operaer av Mozart, men senere utvidet han repertoaret til hele rollefeltet for en lyrisk tenor. Det var mote under Wunderlichs karriere å fremføre operaer på det lokale språk i stedet for på originalspråket. Derfor er de fleste av hans tidlige innspillinger av standardrepertoaret på tysk, sok også Giuseppe Verdis Rigoletto og Don Carlos. (Innspillingen av Verdis Requiem er på tydelig germansk latin.) Wunderlich oppnådde sin største suksess på det tyske repertoaret. Spesielt viktig er en innspilling av Mozarts Tryllefløyten, der Wunderlich briljerer som Tamino mot Dietrich Fischer-Dieskau i rollen som Papageno. Dette var en av de første innspillingene av dette verket, og selger fortsatt selger godt.
Wunderlichs klare stemme og tilbakeholdne tolkning førte ham også til anerkjente tolkninger av Lieder-sykluser av Franz Schubert og Robert Schumann med pianisten Hubert Giesen. Hans berømte innspilling av Schumanns Dichterliebe er fortsatt en gullstandard innen denne sjangeren. Mange senere tenorer har hatt en tøff konkurranse med Fritz Wunderlich i tolkningen av denne syklusen.
En annen bemerkelsesverdig innspilling han etterlot seg, er Bachs juleoratorium, med Gundula Janowitz, Christa Ludwig og Franz Crass som andre solister. Dirigent var Karl Richter. Blant Bach-innspillinger bør også Matteuspasjonen med Karl Münchinger som dirigent nevnes. Her deltar også sangere som Hermann Prey, Tom Krause og Elly Ameling. En annen storslått innspilling er et album med åndelige sanger fra før Bach, med musikk av Heinrich Schütz, Georg Philipp Telemann, Dietrich Buxtehude og andre mindre kjente komponister.
Wunderlich sang noen ganger mindre Wagner-roller som styrmannen i Den flyvende hollender, Walther von der Vogelweide i Tannhäuser og gjeteren i Tristan und Isolde. «Tyngre» Wagner-roller ville blitt aktuelle, om Wunderlich hadde fått leve lenger.
Død, ettermæle
Wunderlich var en lidenskapelig jeger og ferierte i nærheten av Maulbronn på eiendommen til en venn, da han omkom i en fallulykke. En kveld han var gått ned på rommet sitt i første etasje for å legge seg, bestemte han seg for å hente en bok fra biblioteket én trapp opp. Han tok på seg sko igjen, denne gang uten å snøre lissene. På vei ned igjen ser han ut til å ha tråkket på den ene løse lissen og snublet. Han grep etter det tykke tauet som gjorde det ut for trappegelender, men tauet løsnet så han styrtet hodekulls ned på steingulvet. Han må ha snudd seg i fallet, for han traff gulvet med bakhodet. Wunderlich ble funnet i dyp koma og sendt til sykehuset i Heidelberg. Der døde han uten å ha kommet til bevissthet.
Fritz Wunderlich ble gravlagt på Waldfriedhof i München.
Da han døde, hadde han begynt å spille inn Joseph Haydns oratorium Die Schöpfung («Skapelsen»), med Berlinfilharmonien og Wiener Singverein under ledelse av Herbert von Karajan. De andre solistene var Christa Ludwig, Gundula Janowitz, Walter Berry og Dietrich Fischer-Dieskau. Fritz Wunderlich var ferdig med å spille inn ariene. Werner Krenn ble hyret inn for å spille inn resitativet.
En video inneholder en forestilling i full lengde (på tysk) av Barbereren i Sevilla der Wunderlich synger rollen som grev Almaviva. Det er også andre videoopptak med operaarier.
