| Hans-Georg Gadamer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. feb. 1900 Marburg | ||
| Død | 13. mars 2002 Heidelberg | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1922; utdannet ved: Philipps-Universität Marburg) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wrocław (1918–1919) Philipps-Universität Marburg (1919–1922; akademisk grad: doktorgrad) Philipps-Universität Marburg | ||
| Doktorgrads- veileder | Paul Natorp Nicolai Hartmann Martin Heidegger Paul Friedländer | ||
| Ektefelle(r) | Käte Gadamer | ||
| Far | Johannes Gadamer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Heidelberg | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1971)
Baden-Württembergs fortjenstorden (1976) Hanns Martin Schleyer-prisen (1987) Karl-Jaspers-prisen (1986) Hegel-prisen (1979) Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1979) Reuchlin Prize (1971) Æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha (1997) Honorary citizen of Palermo (2000) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1993) Æresdoktor ved University of Ottawa Æresdoktor ved Otto-Friedrich-Universität Bamberg Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1996) Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Honorary doctor of the University of Wrocław (1995) Æresdoktor ved Philipps-Universität Marburg (1999) | ||
| Påvirket av | Martin Heidegger, Platon, Aristoteles, Immanuel Kant, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Søren Kierkegaard, Friedrich Schleiermacher, Wilhelm Dilthey, Edmund Husserl | ||

Hans-Georg Gadamer (1900–2002) var en tysk filosof innenfor den kontinentalfilosofiske tradisjonen, kjent for å ha utvidet hermeneutikken gjennom sitt verk Sannhet og metode (Wahrheit und Methode) i 1960. Gadamer var særlig påvirket av Martin Heidegger, som han var elev hos.
Gadamers hermeneutikk har påvirket 1900-tallets tenkning i stor grad, og har vært med på å skape diskusjon i det offentlige rom. Debatten har stort sett blitt ført mellom Gadamer, Jürgen Habermas og Paul Ricoeur. Mye av kritikken fra Gadamers side har handlet om sannhet som konsept. Gadamer var særlig opptatt av den vitenskapelige metode, og kom blant annet med følgende kritikk; "vitenskapen kan bare anse betingelsene for sannhet som overholdt i den grad idealet om sikkerhet er det. Dette er den moderne vitenskapens vesen.
I august 1933 ble Gadamer medlem av Nationalsozialistischer Lehrerbund. Den 11. november 1933 undertegnet han Bekenntnis der Professoren an den deutschen Universitäten und Hochschulen zu Adolf Hitler und dem nationalsozialistischen Staat (erklæring om støtte til Hitler).
Graden av Gadamers involvering med nazistene er blitt diskutert i i verkene til Richard Wolin og Teresa Orozco. Orozco hevder, på grunnlag av Gadamers publiserte verker, at Gadamer hadde støttet nazistene mer enn forskere så langt hadde gått ut fra. Andre Gadamer-forskere har avvist den påstanden: Jean Grondin har sagt at Orozco hade bedrevet en «heksejakt» mens Donatella Di Cesare sa at «rkivmaterialet som Orozco baserer argumentet sitt på er faktisk ganske ubetydelig.» Di Cesare og Grondin mener at det ikke er spor av antisemittisme i Gadamers verker, og at Gadamer opprettholdt vennskap med jøder og gav skjul for nær to år for filosofen Jacob Klein i 1933 og 1934. Gadamer reduserte også sin kontakt med Heidegger under nazieraen.
Flere æresdoktorat, æresmedlem av det saksiske vitenskapsakademiet og æresborger av Palermo. I 2014 ble Gadamerplatzes i bydelen Bahnstadt i Heidelnerg oppkalt etter ham.