Gange

Gange, eller gåing, er den naturlige måten å bevege seg for mennesker og mange andre landbaserte dyr med bein. Fra rundt 11 måneders alder oppnår et gjennomsnittlig menneskebarn selvstendig gangevne. Gange hos barn og voksne har mange helsefordeler, inkludert forbedret mental helse og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og død.

Ved gange har man til enhver tid en fot i bakken, og skiller seg dermed fra løping hvor begge føttene er over bakken for hvert steg. De fleste arter har lavere fart når de går enn når de løper. Matematisk kan gange beskrives som en invertert pendel der overkroppen støtes over de stive lemmene for hvert skritt.

Helsefordeler

Regelmessig fysisk aktivitet kan gi bedre selvtillit, utholdenhet, energi, kroppsmasse og redusere stress. Studier har også vist at gange kan være gunstig for sinnet, hukommelse, læringsevne, konsentrasjon, humør, kreativitet og abstrakt resonnering. Sammenhengende gange i minst 30-60 minutter om dagen, 5 dager i uken kan forbedre helsen. En studie fant indikasjoner på at de beste resultatene oppnås når man går med en hastighet på mer enn 4 km/h.

Varianter

• Kappgang, sport hvor en fot må være i bakken til enhver tid.
• Langrenn, vinteridrett
• Stavgang, bruk av gåstaver for å aktivere mer av overkroppen
• Strandvandring, spasertur på strender
• Truger, fottøy for å gå på snø ved å fordele personens vekt over et større areal slik at personens fot ikke synker helt ned i snøen. Det kreves en litt annen gangart sammenlignet med vanlig gange.
• Folkemarsj
• Hundelufting

Fritidsaktivitet

Mange liker å gå som rekreasjon i den hovedsakelig urbane moderne verdenen, og det er ansett som en av de beste formene for trening. For noen er turgåing en måte å nyte naturen og friluftslivet på, mens for andre er det fysiske, sportslige og utholdenhetsaspektet viktigere. Noen foretrekker å gå innendørs på tredemølle eller på et treningsstudio. Noen bruker skritteller.

Gangbarhet

Utdypende artikkel: Gangbarhet

De senere årene har det vært et fokus blant byplanleggere på å skape fotgjengervennlige områder og veier, slik at pendling, handel og rekreasjon kan gjøres trygt og behagelig til fots. Konseptet gangvennlighet har oppstått som et mål på hvilken grad et område er gangvennlig. Noen lokalsamfunn er i det minste delvis bilfrie, noe som gir spesiell støtte til gange og andre bærekraftige transportmidler. Dette legger til rette for utvikling av lokalsamfunn som fremmer en mer aktiv livsstil ved å være mer vennlige overfor gange og andre fysiske aktiviteter.

Eksempler på tiltak for å gjøre byutvikling mer fotgjengervennlig er kompakte, gågateorienterte nabolag eller byer, og med alle fasiliteter i nærheten som både arbeidsplasser, butikker, fritidstilbud, med mer, tilgjengelig fra gangstier og sykkelveier.

Utvikling av spesielle rettigheter som vikeplikt overfor for myke trafikanter og passende infrastruktur kan fremme økt deltakelse i og glede ved gange. Eksempler på prosjekter det kan investeres i er gågater, strandpromenader og elvepromenader.

Den eldste spesialbygde gågaten i Europa er Lijnbaan i Rotterdam som åpnet i 1953. Det første gågatesenteret i Storbritannia var i Stevenage i 1959. Et stort antall europeiske byer og tettsteder har gjort deler av sentrumene sine bilfrie siden tidlig i 1960-årene. Disse er ofte ledsaget av parkeringsplasser i utkanten av gågaten, og i de fleste tilfellene innfartsparkeringer. Sentrale København er et av de største og eldste eksemplene, og ble omgjort fra biltrafikk til gågate i 1962.

Se også

• Gangvei og gangsti, infrastruktur forbeholdt fotgjengere (ingen syklende eller motortrafikk)
• Gangbarhet, når fasiliteter er trygge og behagelige å nå til fots
• Gangbar by, byplanlegging optimert for fotgjengere
• Gåbuss, skolebarn som går i tog
• Gågate, gate for gående som er stengt for biler
• Nyurbanisme, byplanlegging fokusert på alle fasiliteter i gangavstand for et mindre bilavhengig og praktisk og hyggelig sted
• Skoleskyss, skyss for elever til og fra skole
• Walking audit, inspeksjon hvor man vurderer gangbarheten eller tilgangen for fotgjengere i et miljø

Referanser