
En benvei eller gjenvei er en uplanlagt sti dannet av erosjon forårsaket av menneskelig eller dyretrafikk. Det er vanligvis den korteste, retteste eller letteste vegen mellom to punkter, og utgjør en snarveg. Bredden og dybden på stien er ofte en indikator på trafikkmengden.
De dukker vanligvis opp som praktiske snarveger der de bevisst konstruerte vegene er mindre fristende på grunn av at de tar lengre tid eller gir større omveg, har hull eller ikke eksisterer. Slike snarveier blir brukt som metafor for anarkisme, intuitivt design, individuell kreativitet og massenes visdom. De kan utnyttes i byplanlegging for å planlegge forbedringer. Benveger kan for eksempel oppstå på grunn av at snøfall fører til at folk velger kortere veger.
Når en sti først er tråkket opp og har kommet gjennom den naturlige vegetasjonen har påfølgende trafikk av mennesker og dyr en tendens til å følge den samme ruten siden det er mer praktisk enn å lage en ny sti på egenhånd.

Stier skjærer noen ganger gjennom sensitive habitater og forbudssoner og kan truer dyr- og planteliv. Imidlertid gir de også en indikator på hvor det er konsentrert aktivitet. I Yosemite nasjonalpark bruker parkvesenet stiene som indikator i forvaltningen.
Tråkkstudier har konsistent dokumentert at påvirkninger på jord og vegetasjon skjer raskt, og noen ganger allerede ved første gangs bruk av stier. Så få som 15 personer som går over et område kan være nok til å skape en tydelig sti, som deretter vil konsentrere andre som går forbi. Funnet bidro til å etablere opplæringsprogrammet «Leave No Trace» på midten av 1900-tallet i USA, i dag kjent som sporløs ferdsel i Norge, som instruerer reisende i naturområder til enten å holde seg på angitte stier eller fordele seg når man går er utenfor stien slik at det ikke utilsiktet dannes nye stier på ikke-bærekraftige steder.
Forsøk på å hindre etablering av uønskede stier kan inkludere gjerder, beplantning med tett vegetasjon og skilting, men disse ignoreres typisk av brukere. Moderne stidesign forsøker å minimere slike barrierer og hindringer og i stedet tilpasse stiene til det som sammenfaller med brukernes naturlige ønsker.
Landskapsarkitekter tilrettelegger noen ganger for improviserte stier ved å asfaltere dem, og dermed integrere dem med de offisielle stiene i stedet for å blokkere dem. Noen ganger har arealplanleggere bevisst latt områder være helt eller delvis uten stier, og ventet på å se hvilke improviserte stier som skapes, for så å asfaltere disse. I Finland er det eksemplerpå at planleggere besøker parker rett etter at snøen har falt som medfører at de eksisterende stiene ikke er synlige. De naturlig valgte stiene er da markert med fotspor, og kan brukes for å tilpasse de offisielle stiene.
|year= støttes ikke av malen. (hjelp)