George David Birkhoff

George David Birkhoff
Født		George David Birkhoff 21. mars 1884 Overisel
Død		12. nov. 1944 (60 år) Cambridge
Beskjeftigelse		Matematiker, topolog, universitetslærer
Embete		Perkins Professorship of Astronomy and Mathematics (1933–1944)
Akademisk grad		Master of Arts (1906; deles ut av: Harvard University) bachelorgrad (1905; deles ut av: Harvard University) ph.d. (1907; deles ut av: University of Chicago, doktorgradsavhandling: Asymptotic properties of the solutions of ordinary linear differential equations containing a parameter with application to boundary value and expansion problems)
Utdannet ved		Harvard University (1903–1905) University of Chicago (1902–)
Doktorgrads- veileder		E. H. Moore
Barn		Garrett Birkhoff Barbara Birkhoff
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Mount Auburn Cemetery
Medlem av		9 oppføringer National Academy of Sciences (1918–) Göttingens vitenskapsakademi Det pavelige vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences (1913–) American Philosophical Society (1921–) American Association for the Advancement of Science Edinburgh Mathematical Society (1927) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Accademia Nazionale dei Lincei (1929–)
Utmerkelser		Bôcherprisen (1923) Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1943) Newcomb Cleveland Prize (1926) Æresdoktor ved Sorbonne (1936) Honorary doctor of the University of Poitiers (1933)
Arbeidssted		Princeton University (1909–1912) Harvard University (1912–1944) University of Wisconsin (1907–1909)
Fagfelt		Topologi, matematikk, ergodeteori, trelegemeproblemet, tallteori
Doktorgrads- avhandling		Asymptotic properties of the solutions of ordinary linear differential equations containing a parameter with application to boundary value and expansion problems
Doktorgrads- studenter		47 oppføringer Marston Morse (1917) Marshall Harvey Stone (1926) Hassler Whitney (1932) (doktorgradsavhandling: The Coloring of Graphs) Bernard Koopman (1926) David Widder (1924) Robert Daniel Carmichael (1911) Charles Bradfield Morrey (1931) Clarence Raymond Adams (1922) Isador M. Sheffer (1927) Raymond Woodard Brink (1916) Heinrich Wilhelm Brinkmann (1925) Richard Clippinger (1940) Frances Cope (1932) Rudolf Ernest Langer (1922) Eleanor Pairman (1922) Griffith Baley Price (1932) Rainard B. Robbins (1914) Joseph Slepian (1913) Turner L. Smith (1931) Joseph Leonard Walsh (1920) Kenneth P. Williams (1913) David G. Bourgin Hyman Joseph Ettlinger Daniel Clark Lewis, Jr. John J. L. Hinrichsen Rainard B. Robbins Levi Thomas Wilson Paul Mason Batchelder Norman Miller Carl Arshag Garabedian Ben Zion Linfield Forrest Hamilton Murray Herman Betz Julian Laurence Holley Lewis Edes Ward Carl Jenness Coe Chin-Nien Liu Frederick Henry Steen Alan Stuart Galbraith Otis Ewing Lancaster Robert E. Street Arnold Didrik Hestenes Fausto Garcia Gravalos Robert Eric O'Connor Paul Ernest Guenther Clarence Newton Reynolds, Jr. Jeanne Starrett Agnew (LeCaine)
Kjent for		13 oppføringer Ergodic theorem Jebsen-Birkhoffs teorem Poincaré–Birkhoff theorem Birkhoff–Kellogg invariant-direction theorem Birkhoff–Grothendieck theorem Birkhoff–Khinchin theorem Birkhoff's representation theorem Birkhoff's axioms Birkhoff factorization Birkhoff interpolation Poincaré–Birkhoff–Witt theorem Birkhoff polytope Birkhoff orthogonality
Signatur
George David Birkhoff på Commons

George David Birkhoff (1884–1944) var en amerikansk matematiker. Han var en av de viktigste lederne innen amerikansk matematikk i sin generasjon, og på sitt beste ansett av mange som den fremste amerikanske matematikeren.

Matematikeren Garrett Birkhoff (1911–1996) var hans sønn. Leroy P. Steele-prisen ble innstiftet til minne om blant andre George David Birkhoff.

Karriere

Birkhoff studerte først ved Harvard University og tok doktorgraden på en avhandling om differensialligninger ved University of Chicago. Selv om E. H. Moore var hans veileder, ble han var mest påvirket av skriftene til Henri Poincaré.

Etter å ha undervist ved University of Wisconsin og Princeton University, ble han professor ved Harvard University fra 1912 inntil sin død. Han hadde en stor innvirkning matematikere i USA, gjennom undervisningen og den banebrytende forskingen sin.^{[trenger referanse]} Forskingen hans var hovedsakelig innen matematisk analyse og analyse benyttet på dynamiske system, der navnet hans særlig er knyttet opp mot det såkalte ergodeteoremet, som har mange bruksområder.

På slutten av livet utga Birkhoff to litt annerledes verk. I hans Aesthetic Measure fra 1933 konstruerte han en matematisk teori for estetikk. Mens han skrev boken, brukte han et år på å studere kunsten, musikken og poesien til forskjellige kulturer rundt om i verden. Hans Electricity as a Fluid fra 1938 kombinerte hans ideer om filosofi og vitenskap. Hans gravitasjonsteori fra 1943 er også gåtefull, siden Birkhoff viste (men ikke syntes å legge vekt på) at hans teori tillater som kilder bare stoff som er en perfekt væske hvor lydens hastighet må være lik lysets hastighet.

Verv

• Visepresident for American Mathematical Society, 1919.
• President for American Mathematical Society, 1925–1926.
• Redaktør for Transactions of the American Mathematical Society, 1920–1924.

Bibliografi (utvalg)

• 1941 – Basic Geometry (sammen med Ralph Beatley)
• 1933 – Aesthetic Measure
• 1928 – Dynamical Systems
• 1923 – Relativity and Modern Physics
• 1917 – Dynamical Systems with Two Degrees of Freedom Trans. Amer. Math. Soc. 18: 199–300.
• 1913 – Proof of Poincaré's geometric theorem Trans. Amer. Math. Soc. 14: 14–22.

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1923 – Bôcherprisen

Referanser

Eksterne lenker

• George David Birkhoff hos School of Mathematics and Statistics, University of St Andrews, Scotland
• George David Birkhoff hos Mathematics Genealogy Project
• Birkhoff's biography^{[død lenke]} − fra National Academies Press, av Oswald Veblen