Georges Gilson

Bakgrunn

Georges Gilson var guttespeider i unge år. Han studerte ved Institut Catholique de Paris og Det pavelige gregorianske universitet i Roma.

Prest

Han ble ordinert til prest for erkebispedømmet Paris av Emile-Arsène Blanchet den 21. april 1957 og arbeidet deretter som prest i Nanterre. I 1965 ble han sekretær for Pierre Veuillot, erkebiskop av Paris, og ledsaget ham i den siste sesjonen av Det andre Vatikankonsil. Han beholdt oppgaven som sekretær under erkebiskop Veuillots etterfølger, kardinal François Marty, som utnevnte ham til generalvikar for erkebispedømmet Paris i 1974.

Hjelpebiskop i Paris

Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Benda og hjelpebiskop i Paris den 13. juli 1976. Han ble ordinert til biskop av kardinal Marty den 9. oktober samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopene Robert Frossard og Daniel Pézeril.

Han fikk ansvaret for å sette sammen Den franske katolske bispekonferanses katekesemanual Pierres Vivantes (Levende stener), som endte med å ikke ikke få godkjenning fra Vatikanet.

Biskop av Le Mans

Den 13. august 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Le Mans.

Erkebiskop av Sens og prelat for Mission de France

Den 2. august 1996 ble han utnevnt til erkebiskop av Sens og prelat for Mission de France. Han var metropolitanerkebiskop for kirkeprovinsen Sens frem til 2002, da det ble foretatt en omorganisering, og erkebispedømmet ble tildelt kirkeprovinsen Dijon den 8. desember samme år.

Den 31. desember 2004 innvilget Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad. Gilson trakk seg deretter tilbake til Paris.

Fredag den 19. juni 2009, festen for Det hellige Hjerte, deltok han i seremonien for å overføre Madeleine-Sophie Barats levninger til Sacré-Cœur-kapellet i Saint-François-Xavier-kirken i Paris. Seremonien ble ledet av kardinal André Vingt-Trois, erkebiskop av Paris.

Han døde i Paris den 27. november 2024, i en alder av 95 år.